På kirkegården rundt disse kirkene er det mange gamle gravplasser med stener som markerer hvor de døde lå. Her ser vi stenene er preget av alder begrodd av lav og stenen forvitret av vær og vind. Gamle gravplasser har jeg bestandig vært facinert av, våre forfedre som har vandret rundt på vår jord, i et annet århundret da verden så annerledes ut enn hva den gjør nå. Vi må være stolt over våre kulturskatter.
Treutskjæringene rundt hoved-døren inn til kirken. Min morfar var treskjærer og laget møbler med innviklet mønster, rikt skåret, og alt for hånden. Snekkerverksted på gården der han hadde flere lærlinger, og med 8 barn i familien var det mange rundt matbordet hver eneste dag. Gamle tremøbler holder i flere genrasjoner. Vår tids møbler er beregnet på bruk og kast. Heldigvis er den trenden gått tilbake, og noen av vår tids møbler blir beholdt, men våre møbler har ikke så lenge levetid som de gamle arvemøblene der det ble brukt vakker treverk. Se bare på den fine patiniaen i det gamle treverket, flere hundre år gammelt.
Jeg synes det er så mange praktfulle byggverk nedover i Europa som imponerer både i størrelse, arkitektur og utsmykning. Virker til husmannsaktig det vi har her i Norge, men vi har noe som er ganske unikt i verden, våre stavkirker. Besøkte Heddal stavkirke i sommer som er fra 1275, og er bare praktfull. Byggestilen er flott, de vakre takene med mange vinkler, treverket de brukte som det lukter god tjære av, treutskjæringene med mytiske mønstre. Vi kan være stolt over disse vakre kirkene som er små, og lite prangene men utrolig vakre.
På kirkegården rundt disse kirkene er det mange gamle gravplasser med stener som markerer hvor de døde lå. Her ser vi stenene er preget av alder begrodd av lav og stenen forvitret av vær og vind. Gamle gravplasser har jeg bestandig vært facinert av, våre forfedre som har vandret rundt på vår jord, i et annet århundret da verden så annerledes ut enn hva den gjør nå. Vi må være stolt over våre kulturskatter.
Treutskjæringene rundt hoved-døren inn til kirken. Min morfar var treskjærer og laget møbler med innviklet mønster, rikt skåret, og alt for hånden. Snekkerverksted på gården der han hadde flere lærlinger, og med 8 barn i familien var det mange rundt matbordet hver eneste dag. Gamle tremøbler holder i flere genrasjoner. Vår tids møbler er beregnet på bruk og kast. Heldigvis er den trenden gått tilbake, og noen av vår tids møbler blir beholdt, men våre møbler har ikke så lenge levetid som de gamle arvemøblene der det ble brukt vakker treverk. Se bare på den fine patiniaen i det gamle treverket, flere hundre år gammelt.
Jeg synes det er så mange praktfulle byggverk nedover i Europa som imponerer både i størrelse, arkitektur og utsmykning. Virker til husmannsaktig det vi har her i Norge, men vi har noe som er ganske unikt i verden, våre stavkirker. Besøkte Heddal stavkirke i sommer som er fra 1275, og er bare praktfull. Byggestilen er flott, de vakre takene med mange vinkler, treverket de brukte som det lukter god tjære av, treutskjæringene med mytiske mønstre. Vi kan være stolt over disse vakre kirkene som er små, og lite prangene men utrolig vakre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar