fredag 26. februar 2010

Loro Park


Spekkhoggershowet var imponerende. Hvordan de fikk disse store kolossene av noen kjøttberg til å sprette ganske så spenstig høyt oppe i luften. De har også delfinshow, og sjøløveshow i store flotte bassenger. Det kommer turistbusser fra syd for å være en dag i Loro Park, og det er alltid fullt der. Små spisesteder finner seg på området, og en må regne en dag for å få med seg alt.Det er noe for alle aldre. Her har vi gutta med en tam papegøye mellom seg. Denne delen av parken var ny, med hengebroer opp i trærne der vi kom innpå fuglene ganske så nært. Mange flotte fugler med helt utrolige farger.

Vi blir aldri ferdig med Loro Park. Denne praktfulle pappegøyeparken i Puerto del la Cruz


Det er ikke bare et utrolig flott utvalg i fugler, men undervannsakvariene er veldig imponerende. Her har vi Helmer og Jacob foran en av de imponerende akvariene. Vi går i en tunnel med fisker og haier som svømmer over og rundt oss. En flott opplevelse. Hele anlegget er velstelt og lekkert og rent, og det er viktig for å få dyrene til å trives.

mandag 22. februar 2010

Karnevalet i Puerto del la Cruz

Joggesko som kostyme i lekre farger.
En familie med kreative familiekostymer. Livsglede og fargeglede utståles her

.


Karnevalet i Puerto del la Cruz er en opplevelse-hvert år. I år var det helt midt-i-blinken med hensyn til vær og føreforhold. Varmt, stille og masse folk i gatene . Alle deltar, hele familier i alle aldre. Her er karnevalsdronningen i all sin prakt. Nye praktfulle kostymer hvert år. Det legges mye sjel og jobb i disse overdådige kostymene.



søndag 21. februar 2010

Helmer og Jacob

På bananplantasjen spiser vi bananer, og det finnes ikke maken til de søte, små, solmodne bananene som vokser her på øya. Verdens beste bananer.
Her er de i full gang med å leke i de gamle vannrennene på farmen. De liker seg sammen med bikkjene til Inger, og er innom hønehuset å ser etter egg, eller skyter på rotter med sprettert. Jacob er ganske treffsikker, men jeg tror ikke de har klart å ta knekken på noen ennå.

Her hopper de i strikk, og det var visst moro, og høyt til værs kom de også med god utsikt over strandpromenaden.


Helmer og Jacob har reist med fly alene hit til Tenerife, og det var spennende for de. Forberedelse til voksenlivet som Jacob uttrykte det. Vi har koset oss sammen med de. Her er vi ved svømmebassengene, og der moret de seg med å fore duer som var så tamme så de spiste ut av hendene deres. Det var en flott solskinnsdag, hele dagen, ellers så har det vært ustabilt. Når man er i syden skal det svømmes og være på stranden. Det har vært store bølger her og vind og da er det farlig og hive seg ut i bølgene som har et voldsomt sug. Da heises det røde flagget opp på stranden som betyr fare, men svømmebassengene er løsningen da, og det er et vakkert og delikat område.



søndag 14. februar 2010

Biltrafikk

Det er en utrolig bilpark som befinner seg her på øya. Det blir verre år for år, og biltrafikken står i stampe fra/til jobben. Veiene er fine og autostradaen mellom syd og nord har en fartsgrensen på 120, så der går det unna. Det skjer endel dødsulykker på veiene. Fart dreper, og det er trist å se disse friske blomstene og korset som er satt opp i veikanten der en dødsulykke har skjedd. Desverre er det ofte å se disse blomsterkransene langs veikantene. Det er ikke på autostradene de fleste ulykkene skjer ser det ut til. De er rette og flerefilsveier, men det er alle kronglete smale veiene i fjellene, og med litt vin innenbords er ikke beregningen og kontrollen på topp. Det er alkoholkontroller her også, og blir en tatt så svir det. Det er noen motorsyklister i hormonalderen som kjører som svin og de skulle ha en skikkelig advarsel på forhånd før det er for sent. Fred være med de som har havnet på trafikkdød-statestikken, og deres nærmeste.

torsdag 11. februar 2010

Landhandleri

Her har vi butikken innvendig og en blid butikkeier som syntes det var morsomt at jeg var så begeistret for hans minibutikk som han hadde arvet etter sin far. Det var bare helt utrolig hva den minibutikken rommet. Der var ALT, men selvfølgelig i begrenset sortiment. Jeg kunne se utenom vanlige matvarer, vaskemidler, leker, håndklær, og det var godt stablet i gammeldagse trehyller helt opp til taket.. All den plassen den lille butikken kunne frembringe var fyllt opp. Lokalbefolkningen støtter opp og handler småting i disse små butikkene. Et kjempestort senter ligger ikke langt unna og det er der innbyggerne gjør sine store kjøp. Jeg lurte på hvordan businessen hans gikk, og det var brukbart sa han, men det ble ingen neste generasjon som tok over, og jeg synes det var utrolig at slike butikker eksisterer i det hele tatt. Han likte min entusiasme rundt hans butikk og jeg fikk tatt bilder, og han var stolt over sin lille "arvede" bedrift.
I La Vera, like ovenfor der jeg bor har jeg funnet verdens minste landhandleri. Jeg synes nesten det er utrolig at slike fremdeles eksisterer. Det ligger helt for seg selv i en bakgate og dette er inngangspartiet. Disken kan dere se er ca. en halv meter fra døra.

onsdag 10. februar 2010

Fottur ved havet.

Her er målet for fotturen, et gammelt hærskapshus som en rik godseier bodde i for lenge siden. Kommunen har hatt et restaureringsprosjekt gående, så vi har vært heldig å få se det innvendig, med sine vakre paneler og gulvfliser, men nå er det stengt. Området rundt er friluftsområde som er naturpark og her vokser det skjeldne planter som er fredet. Det er en egen stemning i slike gamle hus, og det er synd at det ikke kan brukes til noe, og så nær havet tærer det på maling og det ruster fort. Denne turen har jeg gått mange ganger, og den er flott. Anbefales.
Vi passerer vakre hus, og dette huset ytterst på pynten med lysthuset er lekkert, men når havet står på blir det ganske stor støy av bølgene. Det er bakdelen, og det er skikkelig høye,dønninger her . Her på denne øya er det åpent hav på alle kanter. Havet har alltid facinert menneskene, og jeg kan sitte lenge ved havkanten og se havet dønninger og følge de, veldig søvndyssende og behagerlig. En lekkert turkisblå farge på vannet, men vanskelig for bading.

Vi har en flott fottur som går langs havet ut mot klippene fra der vi bor. Stien begynner ved Maritim hotell. En utrolig hyggelig tur som det tar ca. 2 timer å gå tur/retur. Vi passerer vakre boligområder, og disse ruinene som ligger i havgapet. Vi vet desverre ikke forhistorien til dette svære bygget, med bratte trapper og en snor som de har sendt ned varer ned til bygningen. Som et spøkelseshus ligger denne ruvende bygningen ytterst på klippen. Mat for fantasiens verden, der mennesker en gang har levd og drevet med ett eller annet. Skal sjekke om jeg får storyen ett eller annet sted.



lørdag 6. februar 2010

Hønsegården

En hønsegård er et eget samfunn, der hanen er den ubestridte kongen på haugen. En general som holder orden i rekkene. Du kan se på en hane at han vet bevisst om sin tittel og stand. Hønene er sosiale og holder sammen. Er det en som har funnet en godbit utenom det vanlige kommer hele flokken koklene etter, flokkmentalitet. Grønnsaker er veldig populært ved siden av vanlig hønsefor. Nå har det blitt kollektiv i hønsegården. Duer har også flyttet inn der. De sitter på vaglene inne i huset og når jeg skal hente egg suser det duer over hodet på meg. De sitter i trærne og forsyner seg av foret. Rottefamilien som bor i stenene under huset er også på foringsplassen og er smellfete og svære, og er vanskelig å få utryddet. Har lokket de med rottegift, men den tror jeg de er obs. på. Det må være en eller annen tenåringsrotte uten livskunnskap som glefser i seg en bit og går en ung død i møte, men de gamle, drevne må det hardere krutt til, børsekrutt. De har gode og dovne dager alle sammen i kollektivet. Hanen tar seg et nummer av og til. Hønene verper egg, spiser, graver groper i jorden for å legge seg i å nyte solen. Hønsegårdromantikk med andre ord.
t

tirsdag 2. februar 2010

Geiter

Vi har en geitegjeter som holder til på det som ennå er ett ubebygde,frie marker ved siden av oss. En ung fyr som gjeter en flokk på ca.80dyr. Denne flokken har han tatt over etter sin far, og de passer han på hver dag sammen med sine to bikkjer. Her ser vi flokken passerer vår port. Skulle tro det var et utdøende yrke, men her på Tenerife er det mange som driver med geiter. Oppe i fjellene kan vi se store flokker oppover fjellsidene, og her på Tenerife er det frodig, så det er nok å spise.
Det er morsomt å se når noen brekende geiter titter inn gjennom porten vår. Det er litt gammeldags og morsomt. Her på øya lager de utrolige gode geitoster i alle utførelser og smaker. De har noen milde, hvite oster som smaker krem. Et utrolig utvalg med gode, hvite geitoster.