mandag 22. september 2014

En fantastisk sopphøst.

 Årets sopphøst har vært det rikeste på mange, mange år. Skogen har bare eksplodert med sopp, spiselig som uspiselig, vakre ,rare, fargerike. Steinsoppen har poppet opp, til glede for mange soppelskere. Her er Kirsti og Sissel på sopptur, og lunchen inntas på en sopp--prydet "sofa". Sopp-lykke.
 Denne perfekte soppen er en rødnende fluesopp.En av de få fluesoppene som er spiselig.
 En herlig soppkurv fyllt med steinsopp rødskrubb og melsopp.
 Riddermusserong er en god matsopp. Det er flere år siden sist jeg fant den så det var lykke!
 Sort trompetsopp, en av de virkelige gode soppene. Vanskelig å se, men finner man en, så finner man mange.
 Utrolig mye honningsopp, ikke spiselig, men her er det lang, lang, rekke på et råttent tre.
 Denne skjønnheten vokste på en hestelort. Første gangen jeg har sett den, tilhører slekten blekksopp.
Så denne skjønnheten av en kjuke. Det er moro å gå i skogen nå, fylle kurven med naturens delikatesser, og servere gode sopp-måltider til vinteren, og tenke tilbake på fine opplevelser i en for tiden spennende skog. God høst-sopp-jakt.

mandag 15. september 2014

Farvel vakre Cornwall.

 Vår siste dag tok vi en taxi til Mousehole, og gikk tilbake derfra til Marazion. Mousehole er en fiskelandsby med et sjarmerende strøk rundt havna med gamle steinhus. Her er byen eldste hus.
 Bregner får godt feste i de gamle takende. Tak-hager får vi vel kalle det.
 Planter kommer opp av gamle trappetrinn og klatrer oppover gamle steinvegger. Vakkert er det.
 Gammel brostein i gatene som sikkert har en historie å fortelle.
 Vår avskjedsmiddag hadde vi på en gresk restaurant i Newquay.
Vi tok flyet fra Newquay til Gatwick der vi overnattet på flyplasshotellet Block Hotel.Tok så morgenflyet til Gardemoen. En fin fot-tur i Corenwall var over, og tilbake sitter vi igjen med alle minnene om steder vi har sett, mennesker vi har møtt, god mat vi har fortært.

onsdag 10. september 2014

Marazion og St.Michaels Mount, Cornwall, England

 Marazion er en sjarmerende by ved kysten med en flott badestrand og en hyggelig gammel bydel.
 På en øy utenfor Marazion ligger St. Michels Mount. Den er forent med Marazion med en menneskegjort gangvei gjort av granittblokker som kan kun benyttes ved lavvann.
 På toppen av øya ligger en festning, i dag et slott og bolig for den lokale baron, men opprinnelig en klosterbygning. St. Michels Mount er fortsatt i familiens St Aubyns eie, men tilgang for besøkende er kontrollert av National Trust, den nasjonale foreningen for å bevare historiske steder.
 Her ser vi fra øya og inn til Marazion. En av de mest intresante stedene på øya er undergrunnsbanen som fortsatt frakter varer opp til festningen. Den ble bygget av tinngruvearbeidere rundt år 1900, og erstattet pakkesel som tidligere ble benyttet.
 Flod og fjære vekslet fort og det var morsomt å se når veien steg opp av havet, og vi kunne gå tørrskodd over.
En av de koselige pubene i området.Ellers kan jeg anbefale Marazion Hotel som lå i gamlebyen med fin utsikt over til øya og en god restaurant med et godt kjøkken og en hyggelig bar.

tirsdag 9. september 2014

Vår fottur fortsetter.

 Vi vandret videre langs klippene. Det gikk opp og det gikk nedover, fine stier, steinete stier og det brusende havet tett innpå oss.
 Vi passerte historiske minner fra en forgangen tid, som var tæret av havets bølger og vind og vær.
 Tur-stiene langs havet er godt merket, og lett å følge, og ikke minst vakkert utformet.
 Undrer meg på hva vi får se over de høye knauser. Livet går sakte når man går.
 En fiskers hjem passerte vi.
 Det var deilig å se planter og trær. Hortensia vokste som store skoger.
Den glade vandrer kalles vi og stien er vår venn. Nedover og oppover.
Dagens økt er over og noe slitne damer nærmer seg mål, og en stor øl vinker i det fjerne. I enden av stien finnes alltid en kro.

mandag 8. september 2014

Fot-tur i Cornwall, England.

 Årets fottur gikk til Cornwall. Fly fra Torp til Gatwick og fly derfra til Newquay og buss videre til St. Ives som er en sjarmerende by ved kysten der det var mange turister, butikker, kafeer og kunstgalleri. Det spesielle er den store forskjellen på flod og fjære, så båtene ligger tørrlagte på sandbankene når vannet går tilbake, to ganger i døgnet. Flotte badestrender i området der.
 Gamle steinhus pyntet med blomster er alltid et vakkert skue for øyet.
 Vår vandretur startet ved Zennor. En kyst-sti som gikk langs havet. Bratte klipper med lyng, stien som snodde seg som en snor langs klippene, og det dukket opp et hus overraskende alene på den ytterste klippe, som her. De hadde funnet sitt sted, der brusende bølger slo med stor kraft mot klippene.
 Engelske damer foran på vandretur, en norsk, langbeint bak.
 Stien gikk opp og ned langs klippene. Endel stein i stien så vi måtte se ned ganske mye, og det var forholdsvis anstrengende å gå, men en flott kystlinje og surfernes paradis.
Ganske slitende kom vi frem til vårt overnattingsted, The Old Manse, Vi traff en hyggelig engelskmann som kjørte oss det siste stykke. Engelske folk er utrolig hyggelige, høflige og hjelpsomme, har humor og humør. I LIKE!