lørdag 25. september 2010

Mitt hus er mitt slott.

Så det lille, småsøte huset på hjørnet i en liten landsby med vakkert og vennlig inngangsparti som ønsker de besøkende : VELKOMMEN! Mitt hus er mitt slott!
Et hjem der hagen et fylt med blomster, frukt og grønnsaker. Overflødighetshorn av en hage, og mennesker som bor der liker å ha folk rundt seg, her er det B&B sted. Et hus fyllt av gamle gjenstander over alt, overfyllt og frodig både ute og inne, og hus som står tett inntil hverandre.

Et eventyrslott tilbaketrukket med port, innhengning og stor park med vakre, store trær rundt. Slottsherrer foretrakk å bo med avstand til almuen, så her er ordet mitt hjem ER et slott helt konkret. Slike bygninger appellerer til fantasien om prinsesser, prinser og vakre hester.


Her er det en som har bygd seg en borg oppe på en topp for noen hundre år siden, og der trakk han seg tilbake og hadde den utsikten i alle himmelretninger, og hadde oversikten over alle sauene som beitet i område. Han må ha følt seg som kongen på haugen der han trakk seg tilbake i sitt tårn og skrev og tenkte på det livet han levde. Et menneske med makt og vilje til å gjennomføre utradisjonelle ting. Tårnet er et museum i dag.



Portnerbolig ved inngangen til en rokkokkohage. Et lite steinhus med et eget mystisk aura rundt. I dag er det ingen som bor der, og når menneskene flytter ut skjer det raskt et forfall med huset. Livet i huset blir borte, og det står der som et historisk monument.










Hus er så mangt og forteller vel endel om de som bor der. Dette staselige huset med velklippet hekk foran fant jeg på min vandring i England og kan vel få betegnelsen herskaplig, og de som bor der liker å ha orden og system. Strengt og ordentlig.

torsdag 23. september 2010

Hjemmet ditt!

Mitt hjem er mitt slott er det et ordtak som heter, og hjemmet ditt skaper du der du er uansett hvor du slår deg ned i verden for kortere eller lengre tid. Dette bildet er tatt St.Hansaften fra terassen på mitt hjem. En spesiell vakker midtsommeropplevelse med båtkortesje. Det er som alt annet, mote i alt og det er det også i innredning. Det er massevis av interiørblader med tips om å skape vakre hjem. Jeg synes bare det er så stereotype hjem. Nå skal alt være hvitt, småromantisk med nusselige engler, hjerter og blonder over alt. Brukte møbler , litt avskallet og litt rust er in. Gjenbruktanken er en god tanke, men i dag blir vel mye laget brukt og slitt til høy pris, og da mister noe av gjenbrukstanken sin hensikt.
Det blir veldig likt, også alle de interiørbloggerne som svever ute på nettet. Alt er så likt. Etter et langt liv er hjemmet fylt med minner fra reiser , litt arv, og hvert rom er bygget opp så det blir en helhet. Når jeg har fått tingene på plass, blir de der, jeg om-møblerer aldri, hver ting har sin plass. Noen skifter ut og om-møbelerer stadig, for å få en forandring. Jeg husker min mor likte og om-møblere, så når jeg kom hjem fra skolen, kjente jeg grønnsåpelukten møte meg i gangen, og sofagruppen stod et annet sted på stuen, og alt var snudd rundt. Da hadde hun tatt et tak- og jeg kunne ikke like forandringen i det hele tatt. Hjemmet skapes, og forteller mye om personligheten. Jeg liker litt mørke, sterke farger, og vegger kledd med bøker og malerier. Litt tung, engelsk herregårdsstil hvis jeg skulle sette den i en katogori, og å bo på en topp og se utover havet. Der bor jeg nå, og der blir jeg!

søndag 19. september 2010

Høsten er på vei.


Så er høsten på vei til et nytt skifte av årstider-min yndlingsårstid. Med høsten følger stillheten. bladene på lautrærne skifter farge til gule og røde nyanser og faller stille ned på bakken. Vasse gjennom fargerikt løv gir en egen lyd og stemning, og bladene er så uenderlig vakre der de ligger døde på bakken med sine små forskjeller og særpreg, før de råtner bort og blir til jord-som oss mennesker. Livet har sin syklus og sine årstider. Det sterke lyset, den skarpe luften, vasse mellom vissent løv. Lyset på denne årstiden gjør at vi ser alt så klart og skarpt, alle detaljerikdommen kommer frem, og slik er det å bli eldre også, en ser klarere på mange ting og en henger seg ikke opp i bagateller, sorterer hva som er viktig og ikke viktig. Lever mere i øyeblikket og fylder tiden med mest mulig glede. Det er så mye som krever vår oppmerksomhet, massemedier som trenger seg på fra alle kanter. Et tastetrykk unna, så er vi i en annens verden, som ikke er som min, på godt og vondt. Nysgjerrighet er viktig, følge med i det århundrede en er født inn i, og se hvor utviklingen fører hen. Det er spennende å leve, midt i høsten.

torsdag 16. september 2010

Fjøstiden er over

Nabogrisen Otto stikker innom galleriet en gang i blandt, og for de besøkende er det eksotisk med en svær gris tuslende på eiendommen. Men Otto er godmodig selv om han har et fryktinngydende utseende. Vi sees til neste år!
Jacob og Trixie på forgangen til Galleriet der gammel gårdsredskap er samlet. Jacob er gårdens cowboy og liker hatt. Han har laget seg en liten bruktbutikk ved siden av galleriet, og det har han tenkt å utvide til neste år. Brukt og antikk passer godt sammen med kunst. Planene er mange og noe nytt kommer til å skje rundt Galleri "Fjøset". Jeg ser frem til en ny spennende sesong neste år. Nå går vi i vinterdvale. Takk til alle som besøkte galleriet, alle tilbakemeldinger, hyggelige samtaler, og at dere som besøkte galleriet gikk derfra med en ny opplevelse.

Høner har tuslet rundt på tunet og nippet gress og strå, og gårdshunden Trixie har passet på gårdens, og dets innbyggere


Så er Galleri Fjøset lukket og låst for vinteren, og nok en sesong er slutt. Det har vært to fine utstillinger denne sesongen, og galleriet har hatt et godt besøk, og jeg har fått mange tilbakemeldinger om utstillinger på et høyt nivå og bredde. Galleriet har atmosfære og er vel en blanding av "good old days" museum og moderne kunst på veggene. Alle de positive tilbakemeldingene gjør at jeg planlegger nye spennende utstillinger til neste år.



søndag 12. september 2010

Soppens magiske verden.

Alt er ikke spiserlig som denne vakre mørkfiolett slørsopp. Vakker i form og med sin lilla farge lyser den opp i skogbunnen på knallgrønn mose. Estetisk vakker, og i soppverdenen er det mange farger og former, fra minismått til høye parasollsopper. Soppens verden er magisk og det er ikke så rart at den er omspunnet med mystikk og magi. God tur i soppens magiske verden.


I år er det et rikt sopp-år. Etter en flott blanding av sol og regn spretter soppen opp over alt. Steinsoppens år er det i år, og den delikatessen er velkommen. I min kurv har jeg noen flotte eksemplarer sammen med sort trompetsopp. Den er ikke lett å finne, men når man ser en er det mange i terrenget. Sort trompetsopp er fin å tørke for den er tynnkjøttet, og når den blir tørket holder den bedre på sin fine aroma. Det samme med steinsopp. Skjæres opp i tynne skiver som tørkes. Den fine nøttesmaken kommer frem, og den kan brukes til snacks, kalorifattig snacks. Naturens skattkammer er rik, gavmild og gratis. Jeg føler spenningen med å gå i skogen og rope: Jeg fant, jeg fant, som Askeladden. Fylle fryseren full, og lage et herremåltid som jeg deler sammen med venner senere på vinteren. Det er enkel LYKKE! Soppen representerer mange forskjellige former og smaker, og det er det som gjør denne soppverden så spennende.

onsdag 8. september 2010

Fottur i Cotswold Way, England

Resten av turen frem til Bath brukte vi buss og taxi. Tilbrakte den siste dagen i historiske Bath med sine flotte, gamle romerbad som er kjent. Den første delen av denne ruten som vi gikk frem til Painswick var den flotteste delen. En annen by vi var innnom som også jeg vil nevne er Broadway, nok en vakker landsby. Cotswold Way fra Chipping Campden til Bath en en ukes rute hvis en skal gå hele veien frem. Vi har tatt vår pilgrimstur, sjelen er renset og kroppen er trimmet, og fornyet energi flyter rundt i kroppen. Thank you, old England!
Dette oppslaget fant jeg inne i kirken. Det speiler vel engelskmennenes lynne. Noe tilsvarende ville vi aldri ha funnet oppslått i en norsk kirke.

St.Mary,s Church er fra den siste halvdel av 14årh. Nittini trær er plantet på området, og historien forteller at tre nr. 100 som blir plantet alltid dør, for djevelen vil alltid drepe det. Trærne var klippet i runde baller. Mange flere hundre år gamle gravstener stod der og gravstener på gamle kirkegårder har alltid facinert meg. Det er en egen stemning der våre forfedre ligger, og som en gang i tiden har sett det jeg har sett, har følt det jeg føler, og har hatt sine sorger og gleder som det er å være et menneske på denne vår jord.


I Painswich bodde vi på Ashton House B&B. Painswick er en utrolig charmerende by med charmerende kafeer, butikker og et blomsterflor som kunne ta pusten fra en, smånusselig.



Vi besøkte en rokkokohage med gamle stilarter i lysthus på området. Der hadde de gamle eple og pæresorte, sorter som de dyrket for flere hundre år siden. Trærne var plantet ved et strekt gjerde så hele hagen fikk et geometrisk oppdeling som fikk en stram og oversiktig linje med god oversikt. Vannliljedam og stier




Gammelt slott i bakgrunnen, hvite sauer med sorte hoder og sorte bein, store praktfulle trær av alle slag. Dyrene var vant til folk og reagerte ikke over ryggsekkturisten





Lisbet og Sissel, de glade vandrere. Løypen var godt merket med disse små runde skiltene med pil som viste hvilken vei vi skulle gå. Vakkert satt opp som her på en gammel planke inntil en stenmur. De gikk rett inn i naturen rundt, og "svingport" mellom beitene. Vi gikk inn i et vakkert landskap med våre eiendeler på ryggen, et fritt og ukomplisert liv, der inntrykk gikk inn og tankene fløt i en meditativt tilstand, solen skinte og engelskmennene vi møtte var hyggelige, hjelpsomme og imøtekommene. Alt oset av ro og "det gode liv".






Vi gikk til Winchcombe der vi overnattet på Ashton House B&B. Vi hadde bak oss en dagsmasj på 7 timer og det kjentes på lårmusklaturen, så det siste stykket måtte vi ta Taxi. Dette sjarmerende overnattingstedet var "typisk" engelsk med en bakhage stappfull av stauder, frukt-trær og grønnsaker. Hyggelig verts-skap, flotte rom med mye nips og pyntegjenstander over alt og engelsk breakfast med egg, bacon, bønner, sopp,og stekt tomat. Kraftig kost som satt i magen i flere timer.







Dette huset er vel det jeg forbinder med Engelsk stil, stort stenhus med flott innkjørsel og veltrimmet busker, plysjplen, gedigent og pompøst.








Så begynte vår vandring inn i et kulturlandskap som var bare vakkert. Velordnet jordlapper med flotte, store trær rundt. Masse bjørnebær vokste langs stien, kuer og store horder med sauer gresset frederlig på markene, bølgende landskap med høyder der vi kunne se langt, tårn og slott. Det var som å vandre rundt i historien. Vakkert, vakkert, vakkert og rent ryddig og ordentlig over alt.









Dette fantastiske huset gjorde et sterkt inntrykk med en arkitektur som minnet om børs og katedral, blyinnfattet vinduer, buet inngangsdør, og en form for karnapp. Et spennende privathus som jeg fikk lyst til å se innvendig. Et hus med sjel og der historie sitter i veggene.










Markedsplassen står i hovedgaten High Street, og det er som å ta et laaaaaangt skritt tilbake i tiden. I denne gaten finnes en mengde flott arkitektur fra forskjellige tidspoker tilbake i tid.











Årets fottur gikk i Cotswold Way på sør-vest-siden i England. Vi startet i Chipping Campden som regnes som en av de vakreste landsbyene i England. Et utrolig sjarmerende sted med vakre, honningfarget gamle stenhus, sjarmerende,små butikker og et blomsterflor over alt, velstelt og rent over alt.Her har vi Lisbet, Karen og Sissel utenfor en av disse blomsterkledde stenhusene. y