torsdag 29. september 2016

Eyam i England.

 Eyam er en liten landsby i Derbyshire i England.Stedet er kjent som "pestbyen" som i august 1665 isolerte seg etter en pest som spredde seg fra London.
 Denne stenen med huller i ble kalt for pengesteinen. De som isolerte seg fikk varer utenfra, men skulle ikke berøre hverandre så pengene ble lagt inn i hullene på stenen, som de som leverte varer kunne hente der.
 Ikke alle klarte seg så bra som Hancock familen. Kona måtte begrave 7 barn og en mann på en uke. Selv overlevde hun og en sønn som ikke bodde der klarte seg. Her er famile-gravstedet, vakkert plassert på en bakketopp.
 Her er et historisk minnemerke over familier som bodde her, og deres skjebner. Det bor folk i husene der den dag i dag. Et skilt utenfor forteller historien.
 Et minne på kirkegården om den store pesten. Jeg liker å gå på gamle kirkegårder og lese på gamle gravstener, om et levd liv.
Vakkert område,lett å gå, fredelig, idyllisk. Får fred i sjela av å gå på slike steder. LEV LANGSOMT!

søndag 25. september 2016

Botanisk hage Sheffield

 I Sheffield ligger en vakker, botanisk hage. Inne er det tropiske vekster, og utenfor et stort ute-plass med skulpturer og fontener.
 Her har jentene slått seg ned ved fontenen.
 Her foran en av de mange elefantskulpturene som preget parken.
 Blomst av den eksotiske slaget. Utrolig vakre blader.
 En vakker pelargonien. Den var som å ta på silkefløyel.
 Den flotteste eksotiske planten i botanisk hage var menneskeskapt.
En liten, hyggelig kafe befant seg i hagen, der nøt vi hvert vårt glass hvitvin etter vår hagevandring. Flott tre vokste oppetter veggen.

onsdag 21. september 2016

Årets fottur gikk til Sheffield, England

 Årets fottur gikk til Sheffield, England. Vi tok flyet til Manchester og taxi til Sheffield. Bodde fast på et hotell i særklasse, The Rutland Hotel. I år ble ikke Sidsel H. med. Hun hadde falt og skadet armen, men vi fikk en annen Sidsel med, Sidsel W. Vi kom til flere landsbyer med sjarmerende, gamle steinhus.
 Vi busset rundt i området og fant fine turstier innover fantastiske lyngheier. Det var masse sauer der så landskapet så ut som en park, og vi kunne se langt når vi kom på høydene.Undrer meg på hva jeg får se over den neste topp.
 Her er vi kommet opp på den største toppen i området på hele 300m. Liten tursekk med vann var med, og det var et veldig lett landskap å gå i, mange engelskmenn går på tur. Niste var ikke nødvendig å ta med for det var alltid et hyggelig spisested i nærheten, en tea-room eller pub. Etter en lang gåtur setter jentene pris på en kald øl.
 Det er behagelig å gå i slike områder, og engelskmenn er utrolig hjelpsomme og hyggelige.
Her har en tur-gjeng plassert seg på en topp med utsikt over et bølgende landskap.