fredag 26. mars 2010

Påske


Så er det påsken som innledes da, og den er for meg et symbol på at vinteren er over. Da skal veldig mange dra til fjells, få med seg den siste resten av sne, bli brun, spise god mat, drikke god vin og oppleve fjellets gleder.
I år har vel de fleste opplevd vinteren i volum, og foretrekker en annen form for påskeferie. Byferie, rusle langs sjøen, ha med niste i sjøkanten, ta frem sykkelen, dra på sykkeltur, sitte på utekafe med en cappuchino, gå på kunstutstilling,på kino, treffe mennesker, et mere urbant livs-stil opptar flere. Ikke for det, hytter på fjellet har hatt en oppsving de senere årene,, men i de nye hyttebyene har det blitt tilbud om kafeer og se andre mennesker. Før søkte man til en enkel hytte i fjellheimen der man kunne være alene og nyte stillheten og naturens lyder. Nå er det mange som trøkker inn noe musikk i ørene før man beveger seg utendørs. Fjellheimen er den samme, stødig som et fjell, den er lik og møter deg som en god venn. Det er en enorm frihetsfølelse å rusle innover fjellheimen som ligger foran deg og er så utrolig vakker, men jeg foretrekker høsten med alle fargene, bær og sopp Få med noe av naturens matkammer med seg tilbake, oppleve ryper, småfugl og rein. Uansett om en foretrekker å feire påsken til fjells eller ved sjøkanten. En riktig GOD PÅSKE!

torsdag 18. mars 2010

Snøvår.


Det er mye sne igjen her, men nå er det mildvær og regn som er meldingen fremover og da forsvinner det vel raskt, og jeg annser min aktivitet på ski er over. Denne hærlige gjengen fra Breili barnehage traff jeg i parken foran kunstforeningens lokaler på min vandring i byen. De hadde inntatt sin lunch i snekanten . Med de fargerike regndressene var de som små blomster i alt det hvite og jeg bare MÅTTE ta bilde av de. Det så ut som de koset seg i solsteiken, de var på opplevelsestur. Det å innta måltider utendørs gjør at maten smaker ekstra godt. Synsinntrykk og lukt må gjøre noe med smaks-sansene våre, og det gir en følelse av frihet og fresk inntak av luft. bevegelse av kropp gir en god følelse i hele menneske. Ut på tur-aldri sur!

tirsdag 16. mars 2010

Det våres.

Her er inngangspartiet . Her ser det ut som det går en smal tunnel inn til døren. Det er vaskeromsdøren og den ligger i bakevja som vi sier, så der hoper det seg alltid opp. Mye løv om høsten havner også der. Når det er blitt mildere ser jeg sneen synker sammen hver dag som går. Det blir ikke mye vann av det heller så det må visst fordampe opp i luften. En hærlig tid vi går imøte nå fremover.


Nå våres det i Norge. Her har vi gravd frem en lunchplass på terrassen, og når vi sitter der og inntar vår lunch har vi følelsen av å sitte på høyfjellet med den snehaugen foran oss. Solkrem og appelsiner, så er vi der. Solen er knallklar og utrolig skarp så det er caps og solbriller. Vi er heldig som har alle de skiftningene i naturen. Det er sjarm i hver årstid. Jeg har fått gått endel på ski, og det er en fin opplevelse og gli innover hvitt landskap. Nå er løypene islagte p.g.a. mildvær, og sist jeg var ute sklei jeg og falt litt galt, så jeg fikk strekt en muskel i kneet, og det var ikke godt, men det går seg ved til igjen etter en støttebandasje. Gubben synes det er tøft at jeg har fått en idretts-skade. Jeg synes ikke det uansett, men fra en ihuga skientusiast som teller tid og kilometer og egen rekord hver gang han er i skiløypa, sees det vel kanskje slik fra den vinkelen. Jeg er mest intressert i synsintrykk i vakker natur.

lørdag 13. mars 2010

Åra går.

13. mars er min fødelsdag, nok et år er gått, et nytt blad er vendt om i minnenes bok. I dag var jeg på jazzkafe og hørte god, gammeldags swingjazz. Bare gode gamle jazzlåter. Jeg satt med kaffe, is og eplekake og nøt alle de gode, kjente og kjære jazzlåtene. Gråhårete jazzgubber som spilte med full trøkk. Jeg så meg rundt i lokalet , og det var mange gråhårede "gamle" som satt og klappet og tråkket takten. Det ble merkelig, for inne i meg selv er jeg den samme unge, forventningsfulle jenta! Jeg følte meg smart med min svarte alpelue og en lekker sjokkrosa skinnjakke, som har hengt i skapet i mange år. Fant ut at det er 25 år siden jeg kjøpte den. Mange jeg traff bemerket den lekre skinnjakken, og den er virkelig laget av bra kvalitet. Kast ikke noe som er kvalitet. Det kommer til heder og verdighet igjen. Jeg satt der å mimret for meg selv der i jazztonenes brus, og tenkte tilbake til ungdomstiden da jeg tilbrakte endel tid på Metropol Jazzclub i Oslo. Elsket jazz alt den gangen, stemningen, det brede toneregistret, som om instrumentene snakket til hverandre.
I kveld blir det å blåse støvet av en god rødvin. Rødvin og kvinner har noe felles. Des gamlere de blir, des bedre blir de.Jeg må feire livet og meg selv. SKÅL!

lørdag 6. mars 2010

Vin.

Så er det det ferdige produktet som blir tappet på flasker. Etikettene skal på og så er det butikker og restauranter som skal formidle det videre til kundene. Det blir produsert utrolig mye god vin på Tenerife, så vi har hatt mange gode øyeblikk sammen med gode venner rundt bordets gleder, og vin er godt for sjelen som maten er for kroppen.
Vakkert er det å se disse vinrankene som står så majestetisk etter hverandre på jordene. Her er det før bladene og frukten er kommet på så det ser litt tørt ut. Vannings-systemet er smart. Ser den svarte vannslangen som er festet på stammen til hver vinstokk bortover, og en liten vanndyse mot stammen , så hvert tre får riktig kvanta med vann. Det er visst mye jobb med vindruedyrking, klipping av stokkene og sprøyting, men slike store områder med vindruestokker er et vakkert syn, og det ferdige produktet- vinen skal tappes og smakes på må være et spennende øyeblikk for bonden, og ikke minst et stolt øyeblikk når det smaker himmelsk.

Det dyrkes mye vin på Tenerife og denne vakre vingården fant jeg i Santiago de Teide. Et spennende prosjekt må det være å dyrke frem egen vin på egen gård. De har gårdsbodega og prøvesmaking. Jeg har aldri tatt en gård-fra-gård runde i årets vinproduksjon, men det må prøves til neste år. Rundt Santiago de Teide er det masse mandeltrær, og det er et syn i blomstringen som finner sted i jan/feb. Det er som rosa skyer svever oppover fjellsidene.
En vakker dal med høye, flotte fjell i bakgrunnen

mandag 1. mars 2010

Tilbake til snø.

Det er bestandig en merkelig følelse å dra fra solfylte Tenerife tilbake til snølandet Norge
Siste natten vi hadde på Tenerife var søvnløs. Det blåste hele natten, så huset ble fyllt av sand, løsøret flakset rundt omkring, og store trær brakk. Bananplantene og avocadotrærne ble høstet før tiden. Det var en underlig følelse å stå der ute i natten med den varme vinden med sand i føk rundt deg, og bråket fra bølgene var overdådig. Det var trøkk i vindkasta og vinduer og taksten holdt heldigvis. Helmer og Jacob var tidlig ned i plantasjen og så på ødeleggelsene, og rapporterte om mur som var falt ned og bananplanter som lå strødd på bakken. Vi måtte bare komme oss ned til bussen som gikk til flyplassen, og håpet på at ingenting lå i veien, og det gjorde det heldigvis ikke. Flyet var bare litt forsinket, så vi kom oss tilbake til Torp etter flyskifte i London.
Se Sandefjord fra luften var et hvitt landskap, og lande og gå ut av flyet var en kald overgang, men å havne i det hvite, kalde, stille landskapet etter en turpulent natt var som å havne i himmelen. Stille, rent og vakkert. Hærlig med kontraster, da blir det ja, takk, begge deler fra to kontinent. Så nå blir det lek i sne, og huleinngang av sne til inngangen.