tirsdag 28. desember 2010

Mellom fortid og fremtid.

Så er vi der da mellom fortid og fremtid, 2010 som snart blir 2011. Året som snart er fortid har vært opplevelsesrikt og et godt år for mange, fremtiden vet man ikke noe om, men vi får alle bidra til at den blir så bra som overhodet mulig, og at vi alle tar de beste valgene. Jeg blir alltids litt melankolsk hvert årskifte, vedmodig å si farvel til det som snart er passert og ser med spenning frem til det som kommer, med mange planer, drømmer og mål mens jordkloden snurrer rundt og rundt, årstidene skifter, politisk styring skifter, nye blir født og de gamle eldes og dør-til slutt-livets evige sirkler. Et vel anvendt liv er et langt liv.
Ta deg tid til å arbeide-Det er seierens pris
Ta deg tid til å tenke-Det er maktens kilde
Ta deg tid til å lese-Det er all visdommens opphav
Ta deg tid til å leke-Det er hemmeligheten ved evig ungdom
Ta deg tid til å elske og bli elsket-Det er Gudbenådet privilegium
Ta deg tid til å være vennlig-Det er veien til lykke
Ta deg tid til å le-Det er sjelens musikk
Ta deg tid til å gi-Dagen er for kort for egoisme

fredag 24. desember 2010

God Jul!

Så kom julen med vakker sol over havet, snefnugg i luften og alle de gamle, gode Disneyfilmene på T.V. Snart settes ribba i ovnen, røkelsene siver rundt i huset, alle de gamle julesangene spilles i radion og julefreden senker seg over mennesker, dyr og landskap
EN GOD OG FREDERLIG JUL TIL ALLE!

torsdag 23. desember 2010

Lille juleaften

Lav sol over havet, og sne og rimfrost på trærne, alt er så mykt, så loddent, og vakre snekrystaller har satt seg fast i naturen, og danner mønster. Naturens egen kunst. Ja, nå har jeg stemningen inne, så nå kan julefreden senke seg over huset og inn i sjela.
Nå har jeg vaska huset og jeg har bært ved, og jeg har hengt opp fuglebænn, så nå kan jula komme. Alf prøysens julekveldsvise er en klassiker, så jordnær, enkel og visuell, og stemningen blir vel av det tradisjonelle,de gamle nissene blir funnet frem igjen, år etter år, fulle av minner, hyggelige juleminner. Når grønnsåpeduften sitter i huset, da kan jula komme. I kveld serveres lutefisk med bacon,erterstuing og sennepssaus med mandelpoteter. Øl og akevitt ved siden av. Lutefiskelskere er det mange av og lutefisktradisjonen fra trønderlag er juleaften, så min trønderjuleaften er i kveld, og huset blir fyllt med kongerøkelse. Snefnugg er det i luften, ellers er det så stille så stille utenfor.

onsdag 22. desember 2010

Hvit jul

Frostrøyken står utover havet. En enslig fiskerskøyte er det eneste en kan registrere på vannet, stillheten hersker. Havet er like fasinerende til alle årstider, bildene og fargene skifter. Gleder meg til å kle meg godt og bare vandre innover i dette vakre hvite landskapet og sette nye spor i jomfruelig, ren sne, og så kan julen komme med alt det medfører. Naturen har gjort sitt.
Nå er det få dager til julehøytiden setter inn. Utenfor er det -16 og store brøytekanter. Snehøugene foran vinduene vokser, frostrøyken ligger over havoverflaten og det er bare julekortbilde som vi ser hver morgen. Lyset er ferskenfarget, skyene lette, og fuglene søker fuglebrettet. Bedre førejuls-stemning kan vi vel ikke få. Glem global oppvarming, varmegradene som kommer, forskerne har tatt feil. Jeg tror vi går mot en ny istid!! Flyplassene har problemer nedover i europa, men her i norden er vi vel mere vant til vinter og er vel forberedt.

søndag 19. desember 2010

Julegater


Var en tur i Sandefjord i går, på James Clark og hørte på en jazzkonsert. De har jazz på programmet annenhver lørdag, av den gode gammeldagse typen. Da er det stappfullt der av årgangsfolk og flott stemning. Ruslet rundt i byen etter at mørket kom sigende og alle julelysene i gatene ble tent, og det ble en vakker opplevelse å se alle lysene i trærne langs Jernbanealleen mot den hvite sneen. Snoket rundt i butikkene som er stappfulle av varer, så utvalget er stort. Tenker på hvert familiemedlem og hva vedkomne blir glad for. Praktiske ting som kommer til nytte. Det var ikke så mye folk i gatene , men kjøpesentret er alltids fullt av folk. Der ligger kafeene og butikkene på rekke og rad smekkfulle av ting. Du verden som det produseres varer, til 50% straks over jul, men salg og tilbud er det hele året nå, konkurransen er stor. Det er en spesiell stemning før jul, forventningen ligger i luften. Glitter og lys som hører mørketiden og julen til.

tirsdag 14. desember 2010

Tilbake til vinterlandet.

En flytur unna, så er jeg tilbake til vinterlandet Norge. Kontrasten er stor, men vakker opplevelse på hver sin måte. Et hvitt landskap med et teppe av sne er flott. Naturen er så stille, alle detaljene blir visket ut, og jeg ser bare de store linjene i landskapet. Her er sjøen islagt og man vet ikke om det er sjø eller land som befinner seg rundt huset på øya. Solens oppgang er rødt. Sneen skifter farge fra hvitt til rødt. Hele landskapet forandrer lyssettingen, bildene forandrer seg. Kulden gjør så jeg må kle på meg godt, men jeg har ulltøy og varmt fottøy, som er beregnet for å bevege seg i kaldere temperatur. Gå tur i knitrende sne, se rimfrosten på trærne, kjenne kulden biter i huden. Det er som å bevege seg i ett winter-wonderland. Farvel sommer-velkommen vinter!

fredag 10. desember 2010

Gamle hus

Disse enorme svære keramikk-krukkene som står i disse gamle hagene er virkelig imponerende, og holdt seg så bra i alle disse årene uten å sprekke. Morsom Tenerifekaktus står foran, og er et syn når den blomstrer.
Det må jo være toppers å ha kunstutstilling med en slik flott inngang, og tykke murer, høye kirkevinduer og runde kroker og kriker, og en sjarmerende liten bar. Barer har spanjolene over alt.

En romantisk hage med buer der det vokser roser. Må være flott på sommeren, og det arrangeres brylluper der. Inger skal være med en gruppe som driver med antikk og brukt der i januar. De skal ha utstilling , og salg i teltet som er tilknyttet slottet.


Jeg er betatt av gamle hus og historie. Dette lille slottet ligger i La Laguna og er vel fra rundt 1700årh. vil jeg tro. I dag er det kunstutstilling og selskapslokaler der.
Det ligger i et fasjonabelt strøk i La Laguna med store, staslige hus, innrammet av hage og høye murer.


torsdag 9. desember 2010

Jenteparty

Samtalen går livlig rundt bordet og det ikke et tema vi ikke er innom, og vi har det moro sammen. Å møtes rundt bordets gleder sammen med flotte jenter er givende for oss alle, og det blir en dag fylt med gode samtaler og nye venner blir knyttet sammen. Hip- hip-hurra!
Jeg har en hyggelig jentegjeng her på Tenerife som det er trivelig å være sammen med, og jeg arrangerer lunch ute på terrassen i solen, og da serverer jeg god mat og god vin. Her har vi fra venstre Eva, Liv, Tove,Wenche og Inger. Jeg er veldig glad i paier og her har jeg prøvd noe nytt, fiken og gjetostpai, utrolig god med gode salater til - og god vin.

tirsdag 7. desember 2010

Økonomiske krisetider.

Noe som ikke har endret seg er blomsterselgerskene i sine vakre Tenerifebunader. De samme damene har jeg sett har sittet der i alle de årene jeg har bodd her på øya. De begynner å bli godt voksne de også, så når de gir seg tviler jeg på om yngre mennesker vil overta den gesjeften ,så de forsvinner ut av bybilde. Det er et vakkert innslag disse bunadkledde damene omgitt av vakre blomster. Ingenting varer evig, alt er i endring, men jula kommer like overraskende på kjærringa-hvert år, med eller uten overdådig pynt.
De har begynt å pynte til jul i gatene og i parkene, men det er ikke så overdådig som det har vært før om årene. Det spares inn her også i busjettene. Dette juletreet står utenfor Cafe de Paris, og det må jeg si ser lite kreativt ut, litt tuslete rett og slett. Men spanjolene har virkelig trått til når det har vært pynting, men økonomien har drabbet dette øysamfunnet også. Ser store komplekser med leiligheter som står tomme, og noen steder står kranene forlatt med halvferdige hus. Bananplantasjene rundt oss legges ned. Når de gamle ikke orker mere, og det økonomiske er så det så vidt går rundt, er det bare å legge det brakk. Unge mennesker vil ikke ta over, de har andre krav enn det enkle deres forfedre har hatt. Mengder med små, blinkende lys over alt er borte. Rart er det når økonomien faller som dominoklosser, men slik blir det gjerne når grådigheten tar over. Butikklokaler står tomme, turistene er ikke så mange som før. Det ene følger det andre. Men med slike drastiske endringer følger gjerne en ny livsstil, som kanskje er bedre på mange måter.

søndag 5. desember 2010

Loppis

Noen står å selger ting for å få inntekter til en eller annen forening. Her er det Inger som står på sin stand og selger loppis til inntekt for hundeheimen der gatehundene holder til. En entusiastisk gjeng holder til der og står og leverer ut brosjyrer og forklarer om adopsjon av disse hundene. Ellers er det en spesiell stemning på loppisen, mange snoker rundt for å se om de kan finne noen "FUNN" av noe slag, andre har loppisdilla og kjøper fordi det er billig, og kan vel egentlig ha loppesalg hjemme hos seg selv, men det er dette med samlemani igjen da, omgi seg med masse egentlig unyttig ting, men moro er det læll.


Loppis er gøy. Hver lørdag er det loppis her i Puerto, og da er det fullt av forskjellige boder med forskjellige ting. Noen ser ut som de har ryddet i klesskapet sitt eller i kjøkkenskapet, og står og selger det de kan få solgt. Andre har mere gamle ting, og det er vel gamle, spesielle ting de fleste som saumfarer loppisen er ute etter. Jeg fant, jeg fant, sa Askeladden.

lørdag 4. desember 2010

Blomster

En annen kaktusvariant med mere "vanlige" gule blomster. Det blir:Bare se men ikke plukke blomster med alle de spisse, skarpe piggene som befinner seg på planten. Men vakre er de , alle sammen.
Dette er også en kaktustype med rosa blomster som skyter ut fra toppen av et blad, minner meg om julekaktusen vi har som potteplanter hjemme, bare i ett større format.

Det er så utrolig mange vakre blomster her på øya. Det er helt andre slags fauna enn hjemme. Kaktustyper er det mange av, og denne vakre blomsten fant jeg på min vandring. En kaktustype med en blanding av røde og gule "belger" Dekrativ og morsom i formen.


torsdag 2. desember 2010

Nå går det mot jul igjen.

Så er vi kommet i desember, julemåneden. Sitter her i solen og leser om sprengkulde i Norge. Vi kan vel takle det bedre enn i sør-europa når det gjelder utstyr etter forholdene. Men allikevel kommer sneen, isen og kulden overraskende som jula på kjærringa hvert år. Det er som å ligge å vente på været, og så er det full panikk når den kommer. Det er å kle seg etter forholdene, men allikevel kommer vinteren som et sjokk. Når sjokket gir seg, så må det vel innrømmes at vakkert er det når frostrøyken ligger som en diskappe over havet. Her er det sommeren synes vi, men spanjolene kler seg etter årstiden med ulljakke og lange skinnstøvletter. Det er bare turistene som rusler rundt i shorts. Teide har fått hvit sne på toppen nå, og det er vakkert å skue her fra fincaen. Jeg var hos min nederlandske frisør idag og fikset julefrisyren. Han driver en liten frisørsalong nede i Puerto og er flink med farge og form. Prisen er 1/3 av hva det er hjemme, og spanjolene er nøye med å se velstelt og velklippet ut på håret. Går ofte til frisøren har jeg inntrykk av. Gatene og restaurantene er julepynta, og det er markeder her også. Jeg hadde så fint julestjernetre utenfor vinduet mitt, men det gikk føyka under uværet. Nå har jeg pyntet opp med noen kjøpte julestjerner i potter. Har tenkt å gå på en jazzkonsert i kveld.

tirsdag 30. november 2010

Når naturkreftene bryter løs.

En gang iblandt bryter naturkreftene løs her på øyene, og da er det en voldsom vindstyrke som feier over øygruppen. Natt til i går var et eksempel på det. Vinden var opp i 120km. i timen, opp i orkan styrke. Da er det bare å redde løse deler og holde seg innendørs og håpe på det beste. Det er en selsom opplevelse. Det fyker sand inn i alle kroker. Hele huset blir fyllt av sand av fineste type, som dekker alt. Vinduene står og blafrer og takene inne beveger seg. Utenfor hører hagemøblene som blir kastet fram og tilbake. Det er bare å gå i hi og håpe på det beste. Disse naturkreftene som da settes i gang både fasinerer og er skremmende på samme tid. Dagen derpå da vinden begynner å stilne braker det løs med torden og lyn, og vannet fosser ned. Når alt får roet seg ned er det ut å se på hva vinden har forårsaket av skader. Trær er brukket over som fyrstikker, murer har rast ned, og brannvesnet har jobben med å rydde veiene for trær som sperrer trafikken. Dette skjer hvert år og forårsaker store matrielle skader, og menneskeliv kan gå tapt. Det er mye løsøre som farer igjennom luften, og treffer nådeløst. Så er det forikringsfolkenes som tar over og vurderer skadens økonomiske omfang-og hverdagslivet går videre her på øyene i havet!

søndag 28. november 2010

En helt vanlig søndag.

Til slutt havnet jeg på konsert med pianistinnen Mari Luz Trujillo på Astoria-Bambi hotell. Hun spilte Schumann og Bartok med stor innlevelse og var teknisk veldig god. Hvilken avslutning på en opplevelsrik søndag.
Var innom Puertos vakre kirke, rikt dekorert altertavle. Gamle kirker har alltid facinert meg, med den katolske troen, alle symbolene som folk har søkt trøst og ro i flerfoldige hundre år. Vakre utsmykkede er også disse kirkene, kirkekunst er en egen katogori, overveldene og massevis av gull og utskjæringer og voldsomt, men unikt. Sitte på en benk i et forholdsvis kjørlig kirkerom og filosofere over livet og nuet er et spennende dypdykk i sjela.

En typisk kanarisk rett, stekt torskefilee med kanaripoteter, og to sauser til. Enkelt med veldig godt når fisken er riktig stekt og krydret. Vinen kan være noe forskjellig, men på dette stedet serverte de en god hvitvin, og det kostet ca. en hundrelapp, tilsammen.


Spiser en enkel men god fiskelunch ved en av de familiedrevet kafeene ved havnen. Fiskernes egen restaurant, den røde bygningen her ,er restaurert og har blitt en hyggelig og veldig god fiskerestaurant med fisk rett fra havet. Virkelig en plass å anbefale.



Søndagene har det alltid vært noe spesiellt med . Man våkner opp, og det er så utrolig stille, ingen biltrafikk, bare småfuglene som kvitrer i solen. Så er det å ta med seg søndagsfrokosten ut i solen, sammen med noen dager gamle aviser, lese litt, spise, og nyte NUET. Søndager drar jeg tidlig til Puerto for å kjøpe lørdagsavisene, Aftenposten og Dagens næringsliv, da har jeg lesestoff for resten av uka. Rusleturen til byen er hyggelig. Jeg passerer pene boligområde og stranden, og havner på Plaza Charco og gjør mine avisinnkjøp i bladkiosken der. Går så opp til min stamkaffe bak kirken og tar en cappuchino , leser og ser på livet.




torsdag 25. november 2010

Å male en port.

I dag har jeg malt. Maler jeg ikke bilder,så maler jeg benk og port, begge grønne. Været her tærer på malingen, og den trefargede benken i hagen var knustørr. To strøk maling, så ble den grønn og fikk et beskyttende lag utenpå treverket, så holder det en stund til. Porten er blitt fikset på .Jernet ruster og går i oppløsning den også. Så da var det frem med malerkosten. Mens jeg sto der å malte steg en sort sky opp fra St.Rita gamlehjem ,vår nærmeste nabo, og det så skummelt ut. Det var mye rop og spetakkel derfra men fikk slokket bålet raskt. Strak dukket en politibil opp og politimannen hadde fått melding om sort sky og lurte hvor den kom fra, og jeg forklarte på min ståtrende spansk at de hadde slukket den, og alt ting var normalt igjen. Et eldre tysk ektepar virra rundt og lurte på veien opp mot fjellet, og da var det til å forklare på engels/tysk og peke på et utrolig dårlig kart de hadde. Så kom det en mann som skulle lese av strømmen, og han var nærvøs for hundene, men de var gamle og boffete bare. En spansk bilist hadde rotet seg opp i den trange gata vår og spurte om veien. Jeg følte meg etterhvert som informasjonstjenesten, og lurte på om jeg fikk malt porten ferdig noengang. Jeg ble faktisk ferdig med siden mot gaten, og får prøve meg på innsiden i morgen. La purta verde.

tirsdag 23. november 2010

Bryllupsdag.



Idag for 42 år siden stod jeg brud i Orkanger kirke, med min mann, Sverre Krømke, fra Sandefjord ved min side. Hvor i himmelens navn har disse årene blitt av. Vi har fått to flotte sønner i mellomtiden og barnebarn, men jeg undrer meg på:hva er et liv? Det går så vanvittig fort og i et akselerende tempo, er det min treghet som er kommet inn som en brems, eller er det verden som går raskere rundt sin egen akse. Det må være en kombinasjon. Det har tatt noen år å komme dit man er i dag, med ærfaringer med det å leve på godt og ondt, menneskelige relasjoner, følelsesmessig og rasjonelt. Det som kanskje forundrer meg er hvor mye innvirkning vi har på hverandres liv, og hva et enkeltmenneske kan gjøre for å forandre et annet menneskes liv. Påvirkningens kraft er ganske global og menneskenes utstålning betyr mye. Vi komminiserer med ord og uttrykk. P.g.a at jeg er her her og Sverre er i Norge ble dagen feiret sammen med min gode venninne Liv. Vi spiste lunch på en hyggelig fiskerestaurant i Puerto med nytrukken fisk og god hvitvin og hadde en hyggelig jenteprat. Her er det flott temperatur, fløyesmyk natt og fullmåne.

mandag 22. november 2010

Catillio San Filipe

Etter konserten ble det servert vin og kanapeer utenfor borgen i måneskinn og en praktfull utsikt over havet. Bare den mørke ,varme natten innhyller oss, og etter en hyggelig konsertopplevelse, er det deilig med servering etterpå og publikum i lett prat med hverandre. Snakker om kveldens opplevelser . Vinen ble sponset av en vindyrker i Oritavia. Vi betalte 12 auro for konsert, inklusiv 2 glass vin og kanape.
Castillo San Filipe er en gammel borg som ligger nede ved stranden i Puerto, og der arrangeres det konserter, og andre kulturarrangement. Nå er det forskjellige konserter hver torsdag som står på programmet. Månedens program henger på et stort banner på veggen utenfor. vi var og hørte på en Bachkonsert sist torsdag, utrolig bra fremført av gode musikere, og det var helt fullt der. Det er en spesiell klang og atmosfære i disse tjukke steinveggene,og det er en intimkonsert med plass til få mennesker, og derfor kommer vi innpå musikerene, og de får fin og nær tilbakemelding fra publikum.

fredag 19. november 2010

Detaljer fra mitt hjem.

Over inngangspartiet til stuen har jeg hengende afrikanske masker. Disse er kjøpt på auksjon fra en samler, og de er gamle. Afrikanske masker facinerer meg p.g.a. at de er så uttrykksfulle; skumle, angstfylte, triste, brukt til rituelle danser for å gi et ansikt til å uttrykke følelser som mennesker opplever i forskjellige perioder i livet. Ansikter som forteller en historie,
I alle interiørblogger går det mye på detaljer i hjemmet. Det som har vært IN nå er fransk bondestil, gjenbruk, litt avskallet maling, rust og engler og blonder, pastellfarger på tekstiler og sengetøy. Jeg setter sammen mine stilleben med loppis, auksjoner og hva jeg ellers faller for på min vei. Plutserlig er det noe som fenger blikket og appelerer til følelsen over noe unikt. Den lille hyllen kjøpte jeg på auksjon, og jeg syntes den var spennende med de flotte utskjæringene. Spesielt var det ansiktet som fanget min oppmerksomhet. Lurer på om denne hyllen har stått i en kirke. Ansiktet er litt urtypisk, noe engleaktiv over seg. Jeg synes det er en helt utrolig vakker hylle. Oppe på hylla har jeg plasert et buddahode. Ganske klassisk og ordinært i utførelsen, og ved siden av den en fugl skåret i tre som jeg har funnet her på Tenerife. Tilsammen gjør disse tingene til et intressant stilleben full av undring.

torsdag 18. november 2010

En kveldstur til Toscal


Vår nærmeste landsby er Toscal, og vandre over dit en sen ettermiddag før lyset forsvinner kan være ganske så vakker opplevelse. Jeg vandrer inn i boligområde der folk lever og er opptatt med å vanne sine vakre, frodige hager, noen lufter bikkja, andre er på vei til butikken eller er på vei ut med søpla. Gaten i Toscal er lang, og der har de ALT. Mørket faller fort på her i syden. det er nesten som å dra ned en rullegardin, og da kan kveldshimmelen være røde skyer over et utviska landskap. Lyset fra butikkene og barene faller mykt inn mørket som visker ut detaljene og bare konturene står igjen. En liten kveldstur med mange inntrykk og opplevelser.

tirsdag 16. november 2010

Mitt andre hjem

Døren fra soverommet fører til en koselig uteplass. En pitoresk og frederlig plass på solskinnsøya. Ikke rart jeg trives her.
Min jentekrok med jentestæsj, sko, vesker, smykker og sjal. Det hører med.

Soverommet er luftig og en dør fører ut til terrassen, så vi får inn frisk luft, og det er høyt under taket.


Den gamle kisten er kanarisk, like så den gamle stolen. Klokken er vel engelsk, og i bokskapet har jeg plasert mine bøker og D.V.D. En god film kan være hyggelig en gang i blandt.



Spisestuen er i spansk stil, tradisjonell og her har vi hatt mange koselige selskaper med god mat og drikke og hyggelige samtaler med gode venner. Samlet rundt bordets gleder gir felles-skap.









Er veldig glad i peisen. Den gir et koselig, varmt innslag når kveldene blir kalde, og det blir fort kjølig inne. Knitrende peis, en god bok, et glass rødvin. Ligge langt nedi slumreteppet og bøkenes verden, litt dempet musikk i bakgrunnen. Det er slumrekos.





Stua er stor og rommelig med sofagruppe, peis og spisegruppe. Den er innredet i tradisjonell spansk stil. Sofagruppen er ny, og har fincafarger, terrakottarød og okergul, som går igjen i landskapet her. Kunsten kommer fra meg, og det store maleriet er motivet tatt fra Teide. Vinduet fra stuen går til kjøkkenet. Den gamle byggestilen var nesten vindusfri. De stengste ut solen, så de kunne ha det kjølig inne på sommeren.






Mitt hyggelige kjøkken er innredet i spansk stil, noe keramikk fra Norge. Keramikkfliser er det er stort utvalg her, og mye lekkert ,så der er det ofte vanskelig å velge. Gassovn er jeg fornøyd med, hurtigvirkende, og grei. Selvplukkede grønnsaker og frukt fra hagen smaker bestandig knask.







Mitt andre hjem på Tenerife er helt annerledes enn det jeg har i Norge. Her på solskinnsøya lever jeg i et 150år gammelt hus på en finca med bananplantasjer rundt meg og en flott utsikt over havet Naturen er forskjellig, menneskene og atmosfæren er en annen og det bobler og syder av liv. Jeg liker kontraster, også dette med å leve i to forskjellige kontinent.








Her er det fra gangen som er innredet i en blanding av loppis, spansk og et norsk åkle som min mor har brodert på veggen.

mandag 15. november 2010

Tilbake til sommeren.

Nå er jeg tilbake til bananplantasjen på solskinnsøya. Det er rart hver gang og skifte miljø, årstid, klima. Det er som om å komme hjem, for jeg har mitt andre hjem her. Dra opp til supern og få det spanske språket i ørene igjen, og en føle tregheten i hodet for å finne de spanske glosene. Spanjolene er kvikke i praten, i måten å være på og jeg kjenner energien kommer igjen. Dette miljøet gjør noe med deg. Mørketiden i Norge sliter mange med, lengter vel etter et mere aktivt liv,. Alt gror så fort her på øya, og jeg ser stor forskjell på de månedene jeg har vært borte fra herfra. Den frodige øya, ikke rart den kalles det. En flytur unna, så er en i et annert miljø. Hærlig!v

fredag 12. november 2010

Mørketiden


November, mørketiden i Norge. Den årstiden da dagene skifter fra snø, kulde-regn og slaps, og det er ettermiddagslys dagen lang. Går man skogstur slår kulden opp fra skogbunnen, så en rask gange uten sittepause er å foretrekke. November er peiskos, stearinlys, bokas tid, men med lyset som forsvinner, forsvinner også energien. Huden blir tørr, og en har et behov for å bevege seg utendørs. Det er noe som heter dårlig vær, men dårlig klær er det et gammelt ord som sier. Det kan vel være noe i det, og det går alltids et fly til sydligere strøk, og det benytter nordmenn seg av. Det er fullt på flyene og det er alltid noen som er på vei ett eller annet sted i verden. Men det kan være flotte naturopplevelser når man tar en skogstur, med lav sol, rim på marken og de mørke. bare greinene som står og spriker opp mot lyset. Skiftningene i årstidene har jeg ikke vært foruten. Men nå føler jeg at det er dags og skifte livsstil, og gjøre som fuglene, slå ut vingene og setter fokusen mot mitt andre hjem på solskinnsøya!

søndag 7. november 2010

Helmer, 12 år..

I dag er Helmer 12 år! Åra går og guttene blir lengre, større og former sin egen personlighet. Det har vært så fint å ha han så tett ved og fulgt med han oppover årene. har hatt mye glede av hans kommentarer og se hva han intresserer seg for og hva som fenger. Han er veldig glad i dyr, især hunder. Han er en sann hundevenn. ellers en han en habil golfspiller, og kan virkelig bli god. Neste år går han helt sikkert forbi meg, så er vel farfar neste målet å slå. Konkurranseånden er der. Ellers er han som alle andre gutter i den alderen opptatt av dataspill, og da forsvinner han inn i en annen verden-leeeenge! Men gammeldags kortspill fenger også, har hatt mye moro med gris. Helmer er en sosial fyr, og får veldig fort nye venner. Er fritt-talene og utatvendt.
Det skal bli spennende å følge Helmer oppover i livet. GRATULERE MED DAGEN, kjære Helmer, farmors godgutt!

tirsdag 2. november 2010

November


November, mørkets måned med vind,regn, og lyset som forsvinner tidligere og tidligere. Havet skifter fra blått til en grå tone på vannet. Innemåneden med peiskos, stearinlys, strikking og gode filmer på T.V. Det er også en måned som det er fint å bevege seg utendørs. Når vinden tar tak og sjøens bølger ruller langt innover sandstrendene. Bildet er fra Ula, et vakkert område å gå tur i, hele året med sin lange, fine sandstrand, fargerike svaberg og gammel bebyggelse. Rusle ved havet en novemberdag i solskinn er vakkert, er spesielt lys hyller da inn landskapet og gir den et rosa skjer. November er trist sier mange, men det har noe med den stemningen som du selv skaper og tenker. Hver årstid har sin sjarm, også denne, men selvfølgelig hvis regn og blåst varer over en lengre periode, føler man seg litt inneklemt og energien forsvinner. Den må innhentes et annet sted, i skaperverdenen, i bøkenes verden. En får lest endel av de bøkene som bestandig venter på en. Bokelskere går aldri til sengs alene.

fredag 29. oktober 2010

Markeder

Jeg elsker å gå på markeder, uansett hvor i verden jeg finner de. Det kan være blomstermarked, fruktmarked, kryddermarked eller matmarked. Alle disse små bodene stappfull av farger av delikate matvarer, folkeliv, arkitektur og gatebildet som en ramme rundt det hele, og ikke minst stemningen. Iverige selgere som fremfører rene showet noen ganger, all energien som finnes der. I høst kom et omreisende matmarket hit til Sandefjord med internasjonal tilsnitt, pølser fra Tyskland, oster fra nederland og frankrike, skinker fra Spania, og midt opp i det hele engelsk porselen. Et yrende liv med smaksprøver, litt ekstra "gratis" hvis du kjøpte noe og morsomme kommentarer fra snartenkte selgere. Det finnes brukt-og antikvitetsmarkeder, klesmarkeder, der det er alskens rariteter. Spennende å gå der, for blikket kan stanse ved noen rariteter som fanger interessen. Hvordan varene blir presentert på er viktig. Nå er det tiden snart for julemarked. Det blir spennende

lørdag 23. oktober 2010

Snefall.

Den første sneen kommer som en overraskelse-hvert år. I år kom den torsdag. Jacob, Helmer og jeg hadde tilbrakt kvelden med et forrykende show med FRIKAR i Larviks nye storstue Bølgen. Da vi kom ut derfra var landskapet helt hvitt og store snefiller dalte ned fra himmelen. Da var det bare å få av snelaget av bilen og bevege seg sakte på sommerdekk tilbake til Sandefjord. Det var jubel inne i bilen, og vi sneglet oss avgårde i winter-wonder-land. Trærne var hvitloddene av sne og det var uenderlig vakkert å kjøre i dette nye sne-eventyret. Møtende biler sneglet seg avsted. Alt var hvitt, stille og alt gikk i sakte tempo. Det var som å dukke inn i en ny verden. Så det ble fortgang på det å skifte til vinterdekk. Men ingenting varer evig så denne sneen kommer vel ikke til å ligge lenge, men endel oppryddning blir nå foretatt. Inn med utemøbler, blomsterkrukker og skulpturer.