Det er bestandig en merkelig følelse å dra fra solfylte Tenerife tilbake til snølandet NorgeSiste natten vi hadde på Tenerife var søvnløs. Det blåste hele natten, så huset ble fyllt av sand, løsøret flakset rundt omkring, og store trær brakk. Bananplantene og avocadotrærne ble høstet før tiden. Det var en underlig følelse å stå der ute i natten med den varme vinden med sand i føk rundt deg, og bråket fra bølgene var overdådig. Det var trøkk i vindkasta og vinduer og taksten holdt heldigvis. Helmer og Jacob var tidlig ned i plantasjen og så på ødeleggelsene, og rapporterte om mur som var falt ned og bananplanter som lå strødd på bakken. Vi måtte bare komme oss ned til bussen som gikk til flyplassen, og håpet på at ingenting lå i veien, og det gjorde det heldigvis ikke. Flyet var bare litt forsinket, så vi kom oss tilbake til Torp etter flyskifte i London.
Se Sandefjord fra luften var et hvitt landskap, og lande og gå ut av flyet var en kald overgang, men å havne i det hvite, kalde, stille landskapet etter en turpulent natt var som å havne i himmelen. Stille, rent og vakkert. Hærlig med kontraster, da blir det ja, takk, begge deler fra to kontinent. Så nå blir det lek i sne, og huleinngang av sne til inngangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar