Kirkegårdsbesøk

Denne her var vel litt søt da. Tykk, deilig babyengel med små søte vinger som skuer opp på himmelen fra sin runde klode.

Jeg liker å se på gravstøtter, og hvordan de er utformet. Dette er sikkert en gammel familiegrav for velstående mennesker, og denne flotte engelen passet på deres familiested. Jeg tror jeg foretrekker naturstein fra norske fjell.

Kirkegårder har alltid facinert meg. Gå og se på navn, hvor gamle de ble forfedre som har vandret på denne jord før meg. De katolske kirkegården er helt annerledes enn de norske. Her ligger de etasjer over hverandre som i en blokk. Jeg vet ikke om jeg har likt å ligge i en høyblokk i fjerde etasje, men en bestemmer ikke så mye når man først har lagt på røret. Bestemmelsen får en gjøre ferdig på forhånd i testamentet mens en ennå er tale og skrivefør. Men tross høyblokk, kirkegårdene er bestandig veldig pyntet med friske avskårne blomster, så det er et vakkert skue, og vært år på dødsdagen samles slekta seg til et lite party og minnes den avdøde. Akkurat det liker jeg. Jeg skriver det her på bloggen så har jeg mange vitner.