Idag for 42 år siden stod jeg brud i Orkanger kirke, med min mann, Sverre Krømke, fra Sandefjord ved min side. Hvor i himmelens navn har disse årene blitt av. Vi har fått to flotte sønner i mellomtiden og barnebarn, men jeg undrer meg på:hva er et liv? Det går så vanvittig fort og i et akselerende tempo, er det min treghet som er kommet inn som en brems, eller er det verden som går raskere rundt sin egen akse. Det må være en kombinasjon. Det har tatt noen år å komme dit man er i dag, med ærfaringer med det å leve på godt og ondt, menneskelige relasjoner, følelsesmessig og rasjonelt. Det som kanskje forundrer meg er hvor mye innvirkning vi har på hverandres liv, og hva et enkeltmenneske kan gjøre for å forandre et annet menneskes liv. Påvirkningens kraft er ganske global og menneskenes utstålning betyr mye. Vi komminiserer med ord og uttrykk. P.g.a at jeg er her her og Sverre er i Norge ble dagen feiret sammen med min gode venninne Liv. Vi spiste lunch på en hyggelig fiskerestaurant i Puerto med nytrukken fisk og god hvitvin og hadde en hyggelig jenteprat. Her er det flott temperatur, fløyesmyk natt og fullmåne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar