Ett år med korona.

Keiserbusken blomstrer.

 Da har vi levd ett år med korona, nedstengninger, innskrenkninger, stengte flyplasser, skoler og arbeidsplasser. Ett år går fort uansett hvilken situasjonen vi befinner oss i, og vi innordner oss, tilpasser oss, og følger flokken. Uansett om det er TV. eller radio vi ser på og lytter til er det en ting som samler oppmerksomheten: KORONA. Nye sprøyter blir satt i en arm hver dag, de eldre først, så går det etter alder nedover i rekkene, oppdatering av hvor mange som er smitta, hvor mange som er døde her i landet og resten av verden. Den personlige valget er tatt fra oss, nå er det andre som bestemmer reglene for oss. Savner det å kunne bevege seg ut i verden, oppleve andre kulturer og landskaper, få inspirasjon, men nå søkes inspirasjon i nærmiljøet. Tenke nytt, og kreativt. Mennesker klarer å innstille seg, og tilpasse seg ganske fort den situasjonen som vi havner i. Men situasjonen blir påmint hver dag, så det er best å komme seg ut i den frie natur. 

Når menneskene driver rovdrift av naturen, slår naturen tilbake til menneskene. Alt henger sammen, og vi kan ikke fortsette å kjøpe, kaste og forbruke i det uendelige. Vi blir flere og flere mennesker på jorden, og slike pandemier slår til en gang iblant. Blir det for mye hare opptrer harepesten og rydder opp i bestanden-

Kanskje det er slik blant menneskene også? En oppvekker til å tenke nytt. Mennesker er flinke til å finne løsninger og teknologien er kommet langt i denne data verden vi lever i. Nye kreative måter å finne frem til dyrking av mat f.e.s. Får håpe nedstengninger hjelper , så vi får tilbake vår hverdag igjen, men det er sikkert mye fustrasjon og bekymringer som følger i kjølevannet av denne pandemien, men det kommer en ny vår - for alle.