Sort, hvitt, orange. Røff keramikk med store dekormønster, og sort/hvitt plakater bak ga et sterkt uttrykk. Den gamle låven med tømmervegger var perfekt til denne type utstilling.
Oppe på gården stiller den danske kunstneren Lin Utzon keramikk. Røffe former og farger gjør det til et sterkt uttrykk. Mot de røffe tømmerveggene gjorde det seg godt.
Blåfargeverket på Modum har noen fantastiske utstillinger hvert år. I år er det Anders Zorn og Odd Nerdrum som er hovedutstillerne. Det er et møte mellom to store kunstnere, en i fortid og en i nåtid. At de har blandet de to kunstnerne sammen i samme lokalet er noe nytt, og det fungerte. Anders Zorns delikate kvinner og natur er en fryd for øyet, men akvarellene hans imponerer, vakkert og følsomt behandling av et vanskelig medium som akvarell. Nerdrum har beveget seg over i en lysere palett, men jeg synes han behersker og får et bedre uttrykk i sine gamle portretter i jordfarger. Noe annet som gjorde inntrykk er i forgangen til museet der et stort vindu var fyllt med forskjellige pelargonia, avleggere solgte de i butikken sin. Har aldri sett så mange pelargonia samlet på ett brett, og ble helt fortapt over denne gruppens mangfold. Plutserlig ble jeg intressert i navn og historie om disse plantene, og har begynt på min egen spede samling. Har meldt meg inn i pelargoniaforeningen, og har fått tenninga på disse utrolige plantene med vakre blomster i alle farger og forskjellige flotte former og farger på bladverket. Ellers er Blåfargeverket et unikt sted. Komme dit en vakker forsommerdag med blomstrende grøftekanter, lite folk, frederlig og godt. Sitte ute og spise mens fuglene kvitrer og de sjarmerende husene, flott kunst og atmosfæren som er der gjør hvert besøk til en opplevelse.
Sort, hvitt, orange. Røff keramikk med store dekormønster, og sort/hvitt plakater bak ga et sterkt uttrykk. Den gamle låven med tømmervegger var perfekt til denne type utstilling.
Oppe på gården stiller den danske kunstneren Lin Utzon keramikk. Røffe former og farger gjør det til et sterkt uttrykk. Mot de røffe tømmerveggene gjorde det seg godt.
Blåfargeverket på Modum har noen fantastiske utstillinger hvert år. I år er det Anders Zorn og Odd Nerdrum som er hovedutstillerne. Det er et møte mellom to store kunstnere, en i fortid og en i nåtid. At de har blandet de to kunstnerne sammen i samme lokalet er noe nytt, og det fungerte. Anders Zorns delikate kvinner og natur er en fryd for øyet, men akvarellene hans imponerer, vakkert og følsomt behandling av et vanskelig medium som akvarell. Nerdrum har beveget seg over i en lysere palett, men jeg synes han behersker og får et bedre uttrykk i sine gamle portretter i jordfarger. Noe annet som gjorde inntrykk er i forgangen til museet der et stort vindu var fyllt med forskjellige pelargonia, avleggere solgte de i butikken sin. Har aldri sett så mange pelargonia samlet på ett brett, og ble helt fortapt over denne gruppens mangfold. Plutserlig ble jeg intressert i navn og historie om disse plantene, og har begynt på min egen spede samling. Har meldt meg inn i pelargoniaforeningen, og har fått tenninga på disse utrolige plantene med vakre blomster i alle farger og forskjellige flotte former og farger på bladverket. Ellers er Blåfargeverket et unikt sted. Komme dit en vakker forsommerdag med blomstrende grøftekanter, lite folk, frederlig og godt. Sitte ute og spise mens fuglene kvitrer og de sjarmerende husene, flott kunst og atmosfæren som er der gjør hvert besøk til en opplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar