Når naturkreftene bryter løs.

En gang iblandt bryter naturkreftene løs her på øyene, og da er det en voldsom vindstyrke som feier over øygruppen. Natt til i går var et eksempel på det. Vinden var opp i 120km. i timen, opp i orkan styrke. Da er det bare å redde løse deler og holde seg innendørs og håpe på det beste. Det er en selsom opplevelse. Det fyker sand inn i alle kroker. Hele huset blir fyllt av sand av fineste type, som dekker alt. Vinduene står og blafrer og takene inne beveger seg. Utenfor hører hagemøblene som blir kastet fram og tilbake. Det er bare å gå i hi og håpe på det beste. Disse naturkreftene som da settes i gang både fasinerer og er skremmende på samme tid. Dagen derpå da vinden begynner å stilne braker det løs med torden og lyn, og vannet fosser ned. Når alt får roet seg ned er det ut å se på hva vinden har forårsaket av skader. Trær er brukket over som fyrstikker, murer har rast ned, og brannvesnet har jobben med å rydde veiene for trær som sperrer trafikken. Dette skjer hvert år og forårsaker store matrielle skader, og menneskeliv kan gå tapt. Det er mye løsøre som farer igjennom luften, og treffer nådeløst. Så er det forikringsfolkenes som tar over og vurderer skadens økonomiske omfang-og hverdagslivet går videre her på øyene i havet!

En helt vanlig søndag.

Til slutt havnet jeg på konsert med pianistinnen Mari Luz Trujillo på Astoria-Bambi hotell. Hun spilte Schumann og Bartok med stor innlevelse og var teknisk veldig god. Hvilken avslutning på en opplevelsrik søndag.

Var innom Puertos vakre kirke, rikt dekorert altertavle. Gamle kirker har alltid facinert meg, med den katolske troen, alle symbolene som folk har søkt trøst og ro i flerfoldige hundre år. Vakre utsmykkede er også disse kirkene, kirkekunst er en egen katogori, overveldene og massevis av gull og utskjæringer og voldsomt, men unikt. Sitte på en benk i et forholdsvis kjørlig kirkerom og filosofere over livet og nuet er et spennende dypdykk i sjela.

En typisk kanarisk rett, stekt torskefilee med kanaripoteter, og to sauser til. Enkelt med veldig godt når fisken er riktig stekt og krydret. Vinen kan være noe forskjellig, men på dette stedet serverte de en god hvitvin, og det kostet ca. en hundrelapp, tilsammen.

Spiser en enkel men god fiskelunch ved en av de familiedrevet kafeene ved havnen. Fiskernes egen restaurant, den røde bygningen her ,er restaurert og har blitt en hyggelig og veldig god fiskerestaurant med fisk rett fra havet. Virkelig en plass å anbefale.

Søndagene har det alltid vært noe spesiellt med . Man våkner opp, og det er så utrolig stille, ingen biltrafikk, bare småfuglene som kvitrer i solen. Så er det å ta med seg søndagsfrokosten ut i solen, sammen med noen dager gamle aviser, lese litt, spise, og nyte NUET. Søndager drar jeg tidlig til Puerto for å kjøpe lørdagsavisene, Aftenposten og Dagens næringsliv, da har jeg lesestoff for resten av uka. Rusleturen til byen er hyggelig. Jeg passerer pene boligområde og stranden, og havner på Plaza Charco og gjør mine avisinnkjøp i bladkiosken der. Går så opp til min stamkaffe bak kirken og tar en cappuchino , leser og ser på livet.

Å male en port.

I dag har jeg malt. Maler jeg ikke bilder,så maler jeg benk og port, begge grønne. Været her tærer på malingen, og den trefargede benken i hagen var knustørr. To strøk maling, så ble den grønn og fikk et beskyttende lag utenpå treverket, så holder det en stund til. Porten er blitt fikset på .Jernet ruster og går i oppløsning den også. Så da var det frem med malerkosten. Mens jeg sto der å malte steg en sort sky opp fra St.Rita gamlehjem ,vår nærmeste nabo, og det så skummelt ut. Det var mye rop og spetakkel derfra men fikk slokket bålet raskt. Strak dukket en politibil opp og politimannen hadde fått melding om sort sky og lurte hvor den kom fra, og jeg forklarte på min ståtrende spansk at de hadde slukket den, og alt ting var normalt igjen. Et eldre tysk ektepar virra rundt og lurte på veien opp mot fjellet, og da var det til å forklare på engels/tysk og peke på et utrolig dårlig kart de hadde. Så kom det en mann som skulle lese av strømmen, og han var nærvøs for hundene, men de var gamle og boffete bare. En spansk bilist hadde rotet seg opp i den trange gata vår og spurte om veien. Jeg følte meg etterhvert som informasjonstjenesten, og lurte på om jeg fikk malt porten ferdig noengang. Jeg ble faktisk ferdig med siden mot gaten, og får prøve meg på innsiden i morgen. La purta verde.

Bryllupsdag.

Idag for 42 år siden stod jeg brud i Orkanger kirke, med min mann, Sverre Krømke, fra Sandefjord ved min side. Hvor i himmelens navn har disse årene blitt av. Vi har fått to flotte sønner i mellomtiden og barnebarn, men jeg undrer meg på:hva er et liv? Det går så vanvittig fort og i et akselerende tempo, er det min treghet som er kommet inn som en brems, eller er det verden som går raskere rundt sin egen akse. Det må være en kombinasjon. Det har tatt noen år å komme dit man er i dag, med ærfaringer med det å leve på godt og ondt, menneskelige relasjoner, følelsesmessig og rasjonelt. Det som kanskje forundrer meg er hvor mye innvirkning vi har på hverandres liv, og hva et enkeltmenneske kan gjøre for å forandre et annet menneskes liv. Påvirkningens kraft er ganske global og menneskenes utstålning betyr mye. Vi komminiserer med ord og uttrykk. P.g.a at jeg er her her og Sverre er i Norge ble dagen feiret sammen med min gode venninne Liv. Vi spiste lunch på en hyggelig fiskerestaurant i Puerto med nytrukken fisk og god hvitvin og hadde en hyggelig jenteprat. Her er det flott temperatur, fløyesmyk natt og fullmåne.

Catillio San Filipe

Etter konserten ble det servert vin og kanapeer utenfor borgen i måneskinn og en praktfull utsikt over havet. Bare den mørke ,varme natten innhyller oss, og etter en hyggelig konsertopplevelse, er det deilig med servering etterpå og publikum i lett prat med hverandre. Snakker om kveldens opplevelser . Vinen ble sponset av en vindyrker i Oritavia. Vi betalte 12 auro for konsert, inklusiv 2 glass vin og kanape.

Castillo San Filipe er en gammel borg som ligger nede ved stranden i Puerto, og der arrangeres det konserter, og andre kulturarrangement. Nå er det forskjellige konserter hver torsdag som står på programmet. Månedens program henger på et stort banner på veggen utenfor. vi var og hørte på en Bachkonsert sist torsdag, utrolig bra fremført av gode musikere, og det var helt fullt der. Det er en spesiell klang og atmosfære i disse tjukke steinveggene,og det er en intimkonsert med plass til få mennesker, og derfor kommer vi innpå musikerene, og de får fin og nær tilbakemelding fra publikum.

Detaljer fra mitt hjem.

Over inngangspartiet til stuen har jeg hengende afrikanske masker. Disse er kjøpt på auksjon fra en samler, og de er gamle. Afrikanske masker facinerer meg p.g.a. at de er så uttrykksfulle; skumle, angstfylte, triste, brukt til rituelle danser for å gi et ansikt til å uttrykke følelser som mennesker opplever i forskjellige perioder i livet. Ansikter som forteller en historie,

I alle interiørblogger går det mye på detaljer i hjemmet. Det som har vært IN nå er fransk bondestil, gjenbruk, litt avskallet maling, rust og engler og blonder, pastellfarger på tekstiler og sengetøy. Jeg setter sammen mine stilleben med loppis, auksjoner og hva jeg ellers faller for på min vei. Plutserlig er det noe som fenger blikket og appelerer til følelsen over noe unikt. Den lille hyllen kjøpte jeg på auksjon, og jeg syntes den var spennende med de flotte utskjæringene. Spesielt var det ansiktet som fanget min oppmerksomhet. Lurer på om denne hyllen har stått i en kirke. Ansiktet er litt urtypisk, noe engleaktiv over seg. Jeg synes det er en helt utrolig vakker hylle. Oppe på hylla har jeg plasert et buddahode. Ganske klassisk og ordinært i utførelsen, og ved siden av den en fugl skåret i tre som jeg har funnet her på Tenerife. Tilsammen gjør disse tingene til et intressant stilleben full av undring.

En kveldstur til Toscal

Vår nærmeste landsby er Toscal, og vandre over dit en sen ettermiddag før lyset forsvinner kan være ganske så vakker opplevelse. Jeg vandrer inn i boligområde der folk lever og er opptatt med å vanne sine vakre, frodige hager, noen lufter bikkja, andre er på vei til butikken eller er på vei ut med søpla. Gaten i Toscal er lang, og der har de ALT. Mørket faller fort på her i syden. det er nesten som å dra ned en rullegardin, og da kan kveldshimmelen være røde skyer over et utviska landskap. Lyset fra butikkene og barene faller mykt inn mørket som visker ut detaljene og bare konturene står igjen. En liten kveldstur med mange inntrykk og opplevelser.

Mitt andre hjem

Døren fra soverommet fører til en koselig uteplass. En pitoresk og frederlig plass på solskinnsøya. Ikke rart jeg trives her.

Min jentekrok med jentestæsj, sko, vesker, smykker og sjal. Det hører med.

Soverommet er luftig og en dør fører ut til terrassen, så vi får inn frisk luft, og det er høyt under taket.

Den gamle kisten er kanarisk, like så den gamle stolen. Klokken er vel engelsk, og i bokskapet har jeg plasert mine bøker og D.V.D. En god film kan være hyggelig en gang i blandt.

Spisestuen er i spansk stil, tradisjonell og her har vi hatt mange koselige selskaper med god mat og drikke og hyggelige samtaler med gode venner. Samlet rundt bordets gleder gir felles-skap.

Er veldig glad i peisen. Den gir et koselig, varmt innslag når kveldene blir kalde, og det blir fort kjølig inne. Knitrende peis, en god bok, et glass rødvin. Ligge langt nedi slumreteppet og bøkenes verden, litt dempet musikk i bakgrunnen. Det er slumrekos.

Stua er stor og rommelig med sofagruppe, peis og spisegruppe. Den er innredet i tradisjonell spansk stil. Sofagruppen er ny, og har fincafarger, terrakottarød og okergul, som går igjen i landskapet her. Kunsten kommer fra meg, og det store maleriet er motivet tatt fra Teide. Vinduet fra stuen går til kjøkkenet. Den gamle byggestilen var nesten vindusfri. De stengste ut solen, så de kunne ha det kjølig inne på sommeren.

Mitt hyggelige kjøkken er innredet i spansk stil, noe keramikk fra Norge. Keramikkfliser er det er stort utvalg her, og mye lekkert ,så der er det ofte vanskelig å velge. Gassovn er jeg fornøyd med, hurtigvirkende, og grei. Selvplukkede grønnsaker og frukt fra hagen smaker bestandig knask.

Mitt andre hjem på Tenerife er helt annerledes enn det jeg har i Norge. Her på solskinnsøya lever jeg i et 150år gammelt hus på en finca med bananplantasjer rundt meg og en flott utsikt over havet Naturen er forskjellig, menneskene og atmosfæren er en annen og det bobler og syder av liv. Jeg liker kontraster, også dette med å leve i to forskjellige kontinent.

Her er det fra gangen som er innredet i en blanding av loppis, spansk og et norsk åkle som min mor har brodert på veggen.

Tilbake til sommeren.

Nå er jeg tilbake til bananplantasjen på solskinnsøya. Det er rart hver gang og skifte miljø, årstid, klima. Det er som om å komme hjem, for jeg har mitt andre hjem her. Dra opp til supern og få det spanske språket i ørene igjen, og en føle tregheten i hodet for å finne de spanske glosene. Spanjolene er kvikke i praten, i måten å være på og jeg kjenner energien kommer igjen. Dette miljøet gjør noe med deg. Mørketiden i Norge sliter mange med, lengter vel etter et mere aktivt liv,. Alt gror så fort her på øya, og jeg ser stor forskjell på de månedene jeg har vært borte fra herfra. Den frodige øya, ikke rart den kalles det. En flytur unna, så er en i et annert miljø. Hærlig!v

Mørketiden

November, mørketiden i Norge. Den årstiden da dagene skifter fra snø, kulde-regn og slaps, og det er ettermiddagslys dagen lang. Går man skogstur slår kulden opp fra skogbunnen, så en rask gange uten sittepause er å foretrekke. November er peiskos, stearinlys, bokas tid, men med lyset som forsvinner, forsvinner også energien. Huden blir tørr, og en har et behov for å bevege seg utendørs. Det er noe som heter dårlig vær, men dårlig klær er det et gammelt ord som sier. Det kan vel være noe i det, og det går alltids et fly til sydligere strøk, og det benytter nordmenn seg av. Det er fullt på flyene og det er alltid noen som er på vei ett eller annet sted i verden. Men det kan være flotte naturopplevelser når man tar en skogstur, med lav sol, rim på marken og de mørke. bare greinene som står og spriker opp mot lyset. Skiftningene i årstidene har jeg ikke vært foruten. Men nå føler jeg at det er dags og skifte livsstil, og gjøre som fuglene, slå ut vingene og setter fokusen mot mitt andre hjem på solskinnsøya!

Helmer, 12 år..

I dag er Helmer 12 år! Åra går og guttene blir lengre, større og former sin egen personlighet. Det har vært så fint å ha han så tett ved og fulgt med han oppover årene. har hatt mye glede av hans kommentarer og se hva han intresserer seg for og hva som fenger. Han er veldig glad i dyr, især hunder. Han er en sann hundevenn. ellers en han en habil golfspiller, og kan virkelig bli god. Neste år går han helt sikkert forbi meg, så er vel farfar neste målet å slå. Konkurranseånden er der. Ellers er han som alle andre gutter i den alderen opptatt av dataspill, og da forsvinner han inn i en annen verden-leeeenge! Men gammeldags kortspill fenger også, har hatt mye moro med gris. Helmer er en sosial fyr, og får veldig fort nye venner. Er fritt-talene og utatvendt.

Det skal bli spennende å følge Helmer oppover i livet. GRATULERE MED DAGEN, kjære Helmer, farmors godgutt!

November

November, mørkets måned med vind,regn, og lyset som forsvinner tidligere og tidligere. Havet skifter fra blått til en grå tone på vannet. Innemåneden med peiskos, stearinlys, strikking og gode filmer på T.V. Det er også en måned som det er fint å bevege seg utendørs. Når vinden tar tak og sjøens bølger ruller langt innover sandstrendene. Bildet er fra Ula, et vakkert område å gå tur i, hele året med sin lange, fine sandstrand, fargerike svaberg og gammel bebyggelse. Rusle ved havet en novemberdag i solskinn er vakkert, er spesielt lys hyller da inn landskapet og gir den et rosa skjer. November er trist sier mange, men det har noe med den stemningen som du selv skaper og tenker. Hver årstid har sin sjarm, også denne, men selvfølgelig hvis regn og blåst varer over en lengre periode, føler man seg litt inneklemt og energien forsvinner. Den må innhentes et annet sted, i skaperverdenen, i bøkenes verden. En får lest endel av de bøkene som bestandig venter på en. Bokelskere går aldri til sengs alene.