Søndager er ikke som andre dager. Den har sin egen stemning. I dag våknet jeg til kirkeklokkene som ringte inn til gudstjeneste ved 9tiden. Det er en spesiell klang i de gamle klokkene. Inntok min frokost i solen med aviser, og lot freden senke seg inn i omgivelsene. Så spaserte jeg til Puerto, forbi vakre villastrøk , langs strendene der de første solhungrige turistene hadde inntatt stranden. Svære brenninger brølte mot stranden og gradestokken viste 30g. I en liten park ved hovedveien holder en hønseflokk til med sine haner og kyllinger, og det forundrer meg at ikke noen av de forviller seg ut i trafikken, men de har holdt til dere i mange år, så de har vel lært seg å leve med trafikken som nabo. Jeg vet ikke hvem som eier dem, men det er satt ut vann til de. Det er en morsom vei å gå, og jeg opplever bestandig mye på min spasertur. På charcoplassen er det liv og røre. Der var det høylydt diskomusikk og en sprek ungjente som var leder for de som ville trimme med henne. Frimerke og myntselgeren er på plass hver søndag, og der har jeg funnet soppfrimerker.
Jeg kjøpte norske aviser og satte meg ned med en cafe con leche, og farte igjennom avisen og det er bestandig stas. En mengde lekre gamle biler passerte i parade og det var velholdt og klær er tidsriktig for 20-30åra da disse bilene ble produsert. Et blikkfang i gatebilde. Da jeg ruslet mett og fornøyd hjemover igjen etter et herlig fiskemåltid på et utested i gamlebyen var det så knallvarmt så jeg veltet meg opp i hengekøya med en god bok. I dag har jeg fått farge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar