Høsten er en fargerik tid, når skogen flammer opp i gule og rødsjatteringer. Solen er lav, luften er skarp og klar, og en har en følelse av å se til verdens ende. Rusle rundt i skogen og kjenne raslingen av tørre blader rundt skoene, og bare nyyyyyyyyyte. Som barn plukket jeg opp de vakreste bladene. Lønnen var populær . Den hadde sterke rødfarger og vakker form. Jeg presset den, og hadde den som bokmerke- en stund. Den ble fort sprø og brakk istykker, men jeg husker godt følelsen av å åpne en bok og se det vakre bladet lå der og var merket som fortalte hvor langt jeg var kommet i boken. Rake løvet i hagen var også populært for ungene, og sitter overst på haugen i trillebåren og bli veltet opp i haugen med blader og base rundt med hvirvlende blader rundt seg i høylydte kvin. Eføyen har også denne mørke rødfargen og den brer seg over fjellknauser og vegger, dekorativt. Så kommer høstvindene og på en dag kan løvet være blåst av trærne, og de står bare med sprikende greiner igjen, da går vi den glidende overgang inn i mørketiden og vinteren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar