Den digitale verden

Den digitale verden har overtatt mye av vår tid. Jeg som husker når sort/hvitt t.v. ble innført i Norge. Jeg stod utenfor en butikk som hadde utstilt disse fabelaktive T.V. med levende bilder. John F. Kennedy som holdt tale var det første jeg opplevde in "live". Siden den gangen har det utviklet seg i stort tempo. Den første mobilen med tekstmeldinger som peip inn. Det har blitt en avhengighet som er skremmende. Unge mennesker sover vel med den om natten, klamrer seg til den som det var den siste vennen de hadde i verden, være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Det må da skape stressreaksjoner. Det fikles med knapper og snakkes høyt i disse små duppedillene over alt, så alle kan høre det som før var private samtaler, men nå er i full offentlighet. Før fikk jeg små, koselige kort når folk var ute og reiste, nå er det tekstmeldinger som kommer inn. Jeg savner de fargeglade postkortene som lå i postkassa og ventet, selv om de ikke var dagsferske , så var de håndskrevet og personlige. Da dataen kom hadde jeg datasperre, men jeg måtte si til meg selv at dette måtte du bare lære, så jeg meldte meg på et" Datakurs for vettskremte", så jeg kunne det grunnleggende, og når jeg nå hadde beveget meg inn i denne verdenen, datt sperra ned hver gang det dukket opp en informasjonsplakat, og jeg lurte på hva jeg hadde gjort galt. Jeg skjønte til slutt at dette var noe som ikke jeg kunne styre, maskinen hadde styringen og bare fortalte meg hva jeg skulle gjøre. Da gikk alt greiere, og nå har jeg tråkket over en terskel og har beveget meg inn i dataverdens jungel. Er blitt blogger, er kommet med på facebook, og i det hele tatt blitt en "bruker". Helmer og Jacob er rasere på dataen, og det er mye spill det går på og da er de helt vekk. Der kan de bli sittende i en fantasiverden som er suggererende, og det ligger det en viss fare i. De setter seg ned foran skjermen og blir der - i timesvis.