Måneskinnsnatt

I natt var det fullmåne. En stor rund måne speilet seg i vannet i Granholmsundet. Måneskinn og månestråling har alltid facinert alle mennesker til alle tider. Jeg sitter og ser på den lysende månen som befinner seg så langt unna, men som allikevel virker så nær. Det er rart å tenke på at alle mennesker på denne jordkloden som vi lever på sitter og ser på den samme månen, og har sine følelser og tanker knyttet til denne lysende himmel-gjenstanden. Mange sanger og dikt har blitt til under en lysende himmel. Noen føler sterkere månens kraft enn andre, og får ikke sove, verkende kropp, og får lyst til å "ule" mot månen. Historien om mennsker som forandrer seg til varulv når fullmånen er fremme. Jeg skjønner at månen har facinert menneskene til alle tider-og for all fremtid.