Når en bananplantasje blir en potetåker.

Bananplanter er elegante vekster, og en bananplantasje er et vakkert syn. Da vår kjære, trofaste Alfredo ble syk og takket for seg som arbeider på bananplantasjen, så vi oss nødt til å legge plantasjen brakk, og den vakre bananplantasjen ble et villniss. Flere av de små bananplantasjene rundt oss kastet inn håndkleet og la det brakk, p.g.a. mye jobb og lite fortjeneste. Landskapet forandret seg og det ble en trist utsikt. Finanskrisen har rammet disse vakre øyene langt ut i havet, og det er stor arbeidsløshet. Nå er det aktuelt og utnytte jorden til mat. En spansk familie ville leie jord av oss, og drive med poteter som inntektskilde, og det var vi glad for at jorden kom til nytte. Når jeg kom nedover nå var det ryddet og jorden foredlet. Familiefaren laget renner på jordene med hest og treplog, og dette har han gjort før, det var tyderlig å se. I går var hele familien engasjert, smått som stort, gammel som ung. Noen satte poteter og andre gravde over med grev. Det ville ta fire uker til gresset ville bli synlig over jorden. Det vokser fort her på denne frodige øya. Så nå ser jeg utover en potetåker. Ikke så veldig eksotisk kanskje, litt hjemmekjært og kjederlig, men jeg er glad for at jorden kom til nytte for en flittig og arbeidssom spansk familie. Måtte de få en rik avling.