Frukthøst

Det har vært en utrolig frukthøst i år. Vi har et tre som er smekkfull av epler. Det bærer tungt så grenene peker mot bakken. Saftige, røde, lekre epler. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å plukke egen frukt direkte fra treet. En helt spesiell følelse, og en smaksopplevelse av mye smak. Så er det MITT vakre tre, som jeg kan beundre hver dag. Gir bort epler, og ellers vet jeg ikke hva jeg skal lage av de: eplemos,eplekake. Det er viktig og benytte seg av friske råvarer til enhver tid. Sanke av naturens spiskammer.

Scooterkatta

På vår vei opp til jernbanestasjonen passerte vi denne katten som hadde slått seg ned på en scooter. Der hadde den funnet seg en fin utsiktsplass så den kunne følge med på det som skjedde i nærområdet, og setet hadde en fin form til å hvile bodyen på. Vi ble litt opphengt i denne scooterkatten, så vi kikket etter den hver dag. Noen dager hadde scootereieren bruk for scooteren sin, og da lurte vi på hvor katten var, men neste dag var scooteren og katta på plass igjen. Katter er noen hærlige dyr som kan innrette seg for det gode liv.

Pergula

En pergula er en hage med portaler som lager ganger med slyngplanter som gror over og danner tak, og som lager svale skygger når det er som varmest om dagen. Det forundrer meg hver gang hvor svalt det er å gå i skyggene av trær. Disse søreuropeiske hagene har jeg veldig sansen for, gjerne med noen vakre statuer som en kan passere på sin promenade i parken, gjerne passere et rislende springvann også. De visste hvordan de skulle designe sine hager, og de er romantiske. Et glass iskald hvitvin i en av disse avlukkene med benk og utsikt over havet er stemningsskapende. Lenge leve romantikken, og vakre hager.

Kjærlighetsstien

Og selvsagt var det en bar rundt neste sving. Bar dell Amore og noen kunne selvsagt ikke la være å skrive navnene sine absolutt over alt. Vi mennesker har en trang til å markere oss.

Her har vi et utvalg av hengelås, og jeg lurer på hvor mange som har hengt opp disse symbolene fremdeles er sammen?

Kjærlighetsstien går fra Riomaggiore langs klippene til Manarola. Sti kan det vel knapt kalles, en stenlagt gate som går høyt oppe langs havet med en flott utsikt. En populær rute for mange og et turist-tråkk med inngangsbillett til denne berømte stien. Her er kjærlighetsbenken og mange har hengt opp hengelås som betyr :Din for evig. Et symbolsk tegn.

Skulpturer i Italia.

Dette er søplestativene ved jernbanestasjonen. For meg ble det et vakkert og skulpturellt utrykk. Søplesortering kan gjøres pent og kreativt med farger og form.

Her har vi en klassisk, gammel skultur på sokkel som jeg fant ved en gammel kirke i Sistri Levante.

Nærbilde av sangkoret "Fisketruten" som jeg har valgt og kalle den.
Friskt og morsomt innslag i parken.

Dette sangkoret med dirigent stod i parken bak vårt hotell i Sistri Levante. Morsom skuptur, og flott plasert mellom store trær i parken.

Denne vakre skulpturen fant jeg i en trappeoppgang i Italia. Utrolig klassisk vakker, men denne oppdeling gjorde at den fikk et veldig spesielt utrykk.

Fottur i Cinque Terre, Italia

En dag på stranden i Sestri Levante ble det før vi reiste videre til Pisa og så tilbake til hverdagen. En flott tur med mange inntrykk og opplevelser. Belle Italia. Arrivederci.

I Portofino havnet vi på fortausrestaurant og så på livets teater. Det var ikke langt mellom restaurantene og barene. En annerledes fottur enn de norske fjeller der matpakka og fjellbekkene rår. Sjarmerende med kontraster.

Vi kom ned til St. Fruttuoso med et gammelt kloster, og en badestrand med et lekkert turkisblått, glassklart vann. Derfra tok vi båten videre til Portofino og St.Margherita Ligure.

Siste etappe var buss til Ruta og derfra vandret vi i vakker nasjonalpark gjennom "trollskog",og trapper var det over alt så vi kjente det i leggene dagen etter.

Jentene sitter å venter på toget. En ny dag, en ny togtur til utgangspunktet.

Og dette fikk vi se, sjarmerende Vernazza. En utrolig vakker by som klynget seg i klippene.

Undrer meg på hva vi får se rundt neste sving, og over de høye topper.

Det var bratte oppstigninger, men når vi først fikk peset oss opp til toppen i varmen, var utsikten upåklagerlig, og det ble dyrket noe over alt. De solmodne tomatene i fjellene smakte sikkert konfekt.

Manarola er en sjarmerende by med trange gater, yrende liv ved stranden, og båter som var parkert i gatene. Første gangen jeg har sett, men der var ikke biler , bare en masse turister i alle aldre og størrelser. Sitte på en fortausrestaurant , nyte et glass hvitvin, beste hvitvinen får vi i Italia, og se på folkelivet er underholdene.

Her er jentene klar for første etappe på turen: kjærlighetsstien. Karen, Lisbet, Sissel og Åse. Vi bodde i byen Sistri Levante, og det var et fint utgangspunkt for toget som gikk ofte. Det var sol og varmt hele uken, så ryggsekken var fylt av vann og kamraet var klart.

Cinque Terre er navnet på fem fiskelandsbyer som ligger mellom La Spezia og Genova. Cinques Terra er en nasjonalpark og står på verdens arvliste. De fem byene er: Monterossa al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore.

Roser

Denne er rosa med laksfarget indre.Med en snurr innover med fargevekslinger mellom gulorange og laks. Jeg vet en deilig hage der roser står i flor. Elsk og nyd dine roser. De er fullkomne.

Her har vi den store, stolte, gule rosen. Den er majestetisk, og er en dronning som bærer sitt gule hode stolt hevet. Utrolig velskapt og vakker. Roser blomstrer og blomstrer langt utover høsten, til kulden tar de. Jeg har opplevd å se de stå i sne.

Jeg kan ikke forestille meg noe vakrere enn en rosehage. Så fullkommen velskapt og til å nydes. Den doble, rosa utgaven med duft er bare praktfull, gammaldags rose fra forfedrenes hage, men nytes genrasjon etter genrasjon.

Måneskinn om natten

Jeg kan ikke tenke meg noe som er så flott som fullmåne. Vi kan sitte å se den kommer sigende over åskammen, og blir like forundret hver gang hvor raskt den kommer opp, og plutserlig stiger den opp på himmelen og henger der som er stor, lysende ball som speiler seg i vannet. Ekstra lekkert blir det når en seilbåt passerer inn i sølvstripen og blir opplyst i noen sekunder før den forsvinner inn i mørket igjen. Konturene blir utvisket, og alle båtene er innhyllet i et trolsk skjær. Natten har sine spesielle opplevelser, og jeg skjønner et månen har hatt sin innvirkning på menneskene i all sin tid.

Hatter

Her er Anette , en av fotokunstnerne som har funnet sin hatt. Er hun ikke flott. Jeg kan ikke begripe at ikke flere går i hatt. Kom igang damer, la hatten bli mote igjen. De skal brukes, ikke bare i teatret og oppvisning. De fleste er redd for å stikke seg ut, bli sett på og latterlig-gjort. Tull, det vekker beundring og "jeg vil, men tørr ikke, kler ikke, ser rar ut, o.s.v. Kom over den terskelen, og kjøp deg en HATT. Velkommen til Galleri "Fjøset"

Her er tre modige damer som prøver Hannes hatter. Hanne står bak, er 1.90 høy og går ALLTID med en av sine hattekreasjoner. Hun er flott og vekker oppsikt i sine hatter. De andre to damene ble plutserlig damer med stor D. Hatteprøving vekker mye latter og gledesutbrudd.

Jeg elsker hatter og nå har jeg utstilling av hattekunstner Hanne Blix. Her er tre av hennes kreasjoner, frodig og modig for de som bærer de. Det er prikken over eleganse.

Fotokunst

Masse mennesker kom til åpningen, og det var stas.

Ine Målbakkens selvportretter i blått. Utrolig flott fotoutstilling.

Her har vi Cathrin Lindstrøm med sine foto skygger på svaberg.

Her har vi en annen Anette med sin kunst. Motivene er hentet fra Toskana i Italia. Interiører fra et palass i forfall.

I helgen åpnet vi en ny utstilling med fotokunst. Her er Anette Asbjørnrød foran sine fotoer på lerret. Motiver fra Australia.