onsdag 28. januar 2009

Toscal, et hyggelig tettsted


Når jeg skal handle få ting tar jeg med handlekurven min og rusler over jordet inn til Toscal som er det nærmeste tettstedet. Jeg kikker opp på den snedekte toppen på Teide , og appsinene som henger saftige og solmodne på trærne. På dette jordet som jeg passerer oppholder det seg en gjeter som passer gjeiteflokken sin, en samling på sikkert 50 dyr, og hvor lenge jeg får oppleve det er vel et tids-spørsmål. Det er et hyggelig syn og møte denne flokken på min vei, med brekende små og store gjeiter og gjetern med en par hunder i hælene som passer på flokken. jeg passerer pene villaer med velstelte, bognende hager, og svinger inn i hovedgaten i Toscal, og der har de alle typer småbutikker, og der elsker jeg å handle. Grønnsakshandleren er et syn med masse lekker frisk frukt og grønnsaker som er kommet inn friskt og nyskåret fra bondens avling, ingenting er pakket i plast. Lukt og farge er på plass og solmodne, så alt har mye aroma. jeg setter min romslige kurv på disken og bare fyller kurven med vakkert syn. Her også bruker de mye plastposer, men de vet at jeg ikke vil ha det, og jeg har fått mye berømmelse for min vakre kurv.


Slakteren er også et kapittel for seg selv. Han kan faget sitt og skjærer opp kjøttstykkene i den tykkelsen jeg vil ha, og kjøttet er velhengt, mørt og mørk. Kjøttdeig maler han mens jeg venter, og jeg kan selv plukke ut sammensetningen av kjøtt-typer. Du vet hva du får, og det er bare lekkert. Noen ganger kommer jeg ut med mere enn hva jeg hadde tenkt på slakterens anbefalinger. hvis han har noe ekstra han vil anbefale.


Her finnes små kolonialbutikker, og det er utrolig hva de får stappet inn i små lokaler, og de har de vanlige tingene som du trenger. Små barer finnes med det tett med, der en kan ta sin cafe con letche, og bakeri er det også mange av. Masse lekre kaker og brød.


Mest facinerende er vel de gammeldagse foretningene der du kan få porselen, tråsneller, make-up, leker og jeg vet ikke hva stablet lang oppetter veggen helt til taket, og der kan jeg ikke bevege meg mellom reolene med kurv. Det er knapt plass til en kropp. Der kan en finne mye rart. Spanjolene går der og handler, og de preiker lenge og vel i det samme de er der. Hvis det er kø et sted ser det ikke ut som om det gjør noe, alle prater sammen og diskuterer, ler og har all verdens tid, man skal ikke bare handle. Det sosiale er like viktig ser det ut som. Frisør,tannlege,lege, alt ligger etter hverandre. Der finnes ALT. Flere dyreforretninger. Tenerife har blitt kalt hundeøya, og det er ikke uten grunn. Det står å bjeffer bak porten på nesten hvert hus, i alle størrelser og utseende mix. det er mye rare blandinger å se. Før var det mange løsbikkjer å se , men nå er det mere organisert, og de havner på bikkjehjem for hjemløse.


Likeså finnes det hjem for villkatter.


De som er innbyggere på denne solskinnsøya er serviceinnstilte, åpne og spontane. denne livsgleden og åpenheten er smittende. Ingenting er noe problem. det fikses.


Biltrafikken er stor, men det er en rolig vennlighet i trafikken, og høfflighet gjør at det går smidigere enn hva det ellers har gjort.


Når jeg da rusler tilbake over jordet med min velfylte kurv hjem til min røde finca, gleder jeg meg til å tilberede og spise alt det lekre kurven er fyllt med.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar