Årets siste dag

Så er snart 2009 fortid. Åra går, og vi ønsker 2010 velkommmen. Jeg blir bestandig litt sentimental siste dagen før et nytt blad vendes, så ta fatt på et nytt ubrukt år som ligger fremfor en, og man vet aldri hva det har som overraskelse på godt og vondt. Verden går sin gang, men vi kan gjøre noe med nærområdet vårt, vår hverdag, våre drømmer som kan realiseres. Det meste sitter i hodet, og VIL en noe veldig sterkt lar det seg gjennomføre. Du blir det du tenker. Tenk positivt, møt andre mennesker som gir deg positiv tilbakemeldinger, som beriker ditt liv og som setter igang nye tankeprosesser i hodet ditt er viktig. Tankens makt er sterk. Hver dag sender vi ut signaler som andre levende vesner mottar, det gjelder mennesker som dyr. Dyr føler med en gang om en person er glad i seg eller ikke. Møt hvert menneske du møter på din vei med respekt. Alle har sine forutsetninger, sin historie å fortelle,men velger forskjellige veier å gå gjennom livet. Vi har ingen grunn eller rett til å sortere mennesker etter stand, men etter klokskap og vennlighet. Møt andre med et åpent sinn og nysjerrighet, ikke fordømmelse. Du får tilbake det du gir selv, og veien blir til mens du går.

Året 2009 er snart fortid.

Årets nydligste julegave fikk Jacob fra sine foreldre. Jacob ble hoppende glad og vi andre ble bløte i hjerterøttene over denne knus-skjønne hvalpen.

Enderlig jul og her sitter familien samlet rundt julemiddagen med lekker sprø ribbe, helt perfekt stekt i år også. Emma, Anette, Thomas, Sverre, Espen, Helmer og Jacob. Det er deilig å ha en fin familie. Julen står i familiens tegn med gaver, god mat og nærhet.

De store gutta synes det var litt urettferdig med de minste som vant, men hva skal man si om kreativiteten her, masse runde sneballer, så spiste han grådig fra deigen hele tiden. Det er det trekk for.

Her er det en iverig guttegjeng i gang på kjøkkenet for å lage marsipanfigurer. Den mest kreative marsipanformeren ble kåret, og Helmer vant i år, med Jacob som en god nr.2.

Vi har hatt en fin førejulstid i Norge i år. Det var perfekt timing, med hvit jul i år. Her er vi på juletrehenting i Marum sammen med familien Buer med noen barn og barnebarn. Alle fant vi "vårt" tre. Vakkert som bare et selvfunnet tre kan være. Her griller vi pølser i skogen, mens sneen drysset sakte ned, så det ble førejuls-stemning.

Bøker

Bokhyllen med bøker hjemme i Norge har stive permer, og er årgangsbøker. Et langt liv sammen med bøkene har gitt meg mye gleder, innsikt og reiser til andre eksotiske steder, og fått innblikk i hvordan andre lever og tenker.
Bøker er verdens store skattkammer, og slektenes og nasjonenes sanne arv.

Mine bokhyller er full-lastet med bøker. Her er bokskapet på Tenerife som består av pocketbøker. De veier minst når de skal fly over og vekten teller. Hjemme i Norge er de med stive permer, og satt i system. Jeg føler meg "naken" uten å ha en bok som er ulest og på "vent". Livet har ikke vært det samme uten bøker. Nå lever vi i forfatternes århundre. Det har aldri kommet ut så mange flotte og intressante bøker som nå. Et hav av virkelig gode forfattere som kommer fra hele verden. Er en ut å reiser og har en bok i vesken blir aldri ventetiden lang, dukker ned i fortellingen og kommer til en annen verden, der tid og sted ikke eksisterer. Jeg har hatt mange spennende, intressante og vakre stunder sammen med en bok. Fått innblikk i mye jeg ikke har visst eksisterte, eller blir dratt inn i en fiksert verden der det umulige er mulig, og fantasien er i fri flyt. En bok gjør noe med deg, og setter i gang en tankeprosess som kan bli ganske så annerledes og overraskende.

Kan ikke gå forbi en bokhandel uten å dumpe innom, går og koser meg, snuser på nye bøker, leter, blar, leser litt her og der og føler meg som en unge i en gotterbutikk. De gamle forfatterne står i stram geledd i bokhyllen. Jeg ser på titler, forfatternavn, og husker de fleste

De er som gamle venner. Doris Lessinger var den første forfatteren som gjorde et voldsomt inntrykk på meg, slukte hennes bøker, siden kom det flere på rekke og rad. Hele mitt livs lesning står der i min bokhylle og forteller sin historie om mine fortid og mine valg. Barnebøkene mine har jeg også. Pippi Langstrømpe og Frøken Detektiv. Jeg kan ennå kjenne den sitrende spenningen, når jeg lå under dynen med lommelykt og leste Frøken Detektiv til langt på natt så ikke min mor skulle oppdage at tiden var gått langt utover sovetid.

God kaller jeg en bok som man åpner med forventning og lukker med utbytte.

God Jul

Førejulstiden er en trivelig tid. Det er lenge siden vi har feiret julen i Norge, og etter noen varme uker på Tenerife er det koselig med hvit sne, kulde og ulltøy igjen. Det er så vakkert med det hvite landskapet. Alle forberedelsene til julen. Gavene til de vi er glad i, grublet igjennom før innkjøpene foretaes. Tradisjonell mat og tradisjonelle julesanger. Vi hadde lutefisklag her en kveld, og er det noe som smaker jul, så må det være lutefisk, og det blir kun spist i forbindelse med julen. Juleaftenmiddag i trønderlag. Her har vi lutefisk på lille juleaften, og ribbe på juleaftenen. Så vi får ja-takk-begge-deler over to dager. Litt gir blir det før juleaften, og når den er over faller roen over de tusen hjem, og en kan konsentrere seg om familieselskaper og venneselskaper, og lange fotturer i skog og mark sånn innimellom. Kose seg med alle de nyderlige tegnefilmene fra Walt Disney, tenne på peisen, gjerne med et glass god rødvin ved siden av. Ønsker alle en RIKTIG GOD JUL.

Sykkel

Jeg har sykkel på solskinnsøya, men det er vel ikke så velegnet å kosesykle her. Det er bratt og kuppert og mye trafikk. Sykkel er et flott fremkomstmiddel og det går fort. Jeg sykler rundt i nærområdet, og liker det veldig godt. Det er ikke så mange spanjoler som har sykkel så jeg vekker nok en del oppsikt når jeg kommer i full fart på min sykkel, sølvgrå og rød foran, tøfft. Jeg får fine tilbakemeldinger fra de som passerer meg i bil, fingern opp og et smil. Den morsomste opplevelsen hadde jeg vel da jeg passert endel bygningsarbeidere som holdt på med et hus og da jeg passerte stod de og klappet. Unge, vakre menn klappet for meg? Skikkelig opptur, og jeg fikk mere energi til å tråkke på ekstra. De som sykler er proffsykelistene. De er det endel av på øya. Det er lagtrening og ritt på søndager og da kan vi treffe på en stor gruppe oppe i fjellene med tøffe oppstigninger. Offroadsykling på naturstier i fjellene er det også endel av , og der går det så det kviner over stokk og stein. Sykkel er et flott fremkomstmiddel. Det går fort fremover, og en opplever masse på en kort strekning. Livet går saktere med raske inntag av natur og liv.

Julemarked

Inger står også på markedet og selger loppis til inntekt til sine kjære gatehunder, og salget gikk strålende. Så lenge det er billig nok går det unna, og en kan finne noe orginalt og morsomt innimellom. Det er et virvar av ting og tang, men marked er folkelig og morsomt uansett hvor i verden det er. Den engelske kirke ligger vakkert til i en park der folk går tur og trimmer. Jeg sykler alltid dit. Det er en fin sykkeltur, og spiser gjerne lunch i en koselig pizzarestaurant i nærheten med en praktfull utsikt utover Puerto og havet. k

Er det noe rart i at jeg faller for denne sjarmerende gjengen av bamser og dukker. Denne standen gjør meg glad.

Det er mange julemarkeder før jul. En jeg har sansen for er julemarkedet på den engelske kirke i Puerto. Der er det mere engelsk enn i England. De selger engelsk plumpudding, kaker, marmelade og en masse loppis. Det er alltid smekkfullt av boder og folk. En provisorisk serveringssted der de selger øl og gin, tonic. Dette er min yndlings-stand. Håndstrikkede dukker i alle utforminger. Søte, engelske damer står for salget, og denne damen stilte seg villig opp til fotografering med "reinsdyrhorn på hodet". Jeg har kjøpt flere av disse håndstrikkede dukkene, nydelig utført med mange detaljer. Så har de vakre håndbroderte julekort i korssting som også er lekre.

Besøk på farmen

Marit og Italo blandt bananene. Det syntes de var stas, og de fikk med seg bananer, avocado, sitroner og papegøyeblomster tilbake til leiligheten de hadde leid på en finca i fjellene.

I dag var Italo og Marit , kunstnerpar fra Sandefjord på besøk hos meg. Lunch i strålende sol, og vi tok en runde i bananplantasjen, og det synes alle er morsomt å se. Nokså eksotisk og fremmedartet. De skal feriere her i en uke til, og likte godt å gå turer i fjellet og jeg ga de noen tips på veien.

Her inntar vi lunchen. Det ble sopp-pai med salat og rødvin, kaffe og banankake som ble servert. De var på besøk hos meg i forrige uke.

Det er bestandig veldig hyggelig å få besøk på farmen. Her er min hattevenninne Eva Bruce og hennes mor på besøk hos meg. Eva bor i Los Christianos, og hun elsker hatter så vi er hatte-elskere. Modern fikk en hatt hun også, selv om hun ikke var den som brukte det mest. Vi hadde det veldig hyggelig, og vi koset oss i solen. Eva og jeg hadde ikke bare hatter som samme interesse, men mye annet også. Morsomt å treffe nye mennesker.

Hagedag

Julestjerner er det over alt, som store trær, og som planter som pryder trappa opp til soverommet. Høner over alt, i keramikk, eller naturell. Nå nærmer det seg juuuuuuuuuuuul.

Denne trompet blomsten er vakker. Den er på en busk, og dufter helt nyderlig hver gang solen går ned eller ved overgangen fra lys til mørke. Ellers er det bougenvilla,som alltid er flott og vokser og sprer seg over alt. Jeg flyr rundt med saksa og trimmer den også.

Klippe og forme trær, få vekk vissne planter og plante nytt er morsomt. Alt vokser her og det må trimmes ellers blir det urskog. Hage og hage,fru Blom. Det får vel kalles naturhage, litt overgrodd og sånn, men sjarmerende, absolutt. Tråkke rundt i litt bikkjemøkk, og to iverige bikkjer i hælene, men å grave i mull og plante gir en egen ro i sjela. Her har vi en artig plante som kommer rett ut av mur, og lever av mur, luft og kanskje noe kjærlighet. Alltid mange av de.

I dag har jeg hatt hagedag. Dette avocadotreet har blitt dødt, men jeg synes det er vakkert i formen så jeg har laget et kjærlighetstre for fugler. Har kjøpt fugleboliger i naturmateriale, hver og en har eget designet hus med utsikt, så jeg håper noen flytter inn . Små hjerter har jeg også malt oppover stammen, så det skulle være et attraktivt boligområde, noe varmt kanskje uten skyggefulle blader, men hvis ingen flytter inn er det kunst. Kjærlighetsbenken under er beregnet på mennesker, foreløbig har det vært bikkjer, hanbikkjer som har vært intressert i den.

Monasterio

Dette er det jeg kommer for, grilla svineribbe. Den er så digg. Godt krydret, perfekt grilla, nyyyyyyyyyyyderlig. I dag satt jeg og så inn på kjøkkenet (åpent kjøkken). Fy søren, der gikk det for seg, 4 kokker i sving, kelnerne løp med 4-5tallerkner oppover armen. Profft, men de kelnerne som er der har vært der i mange år. Kjenner de igjen hvert år, utrolig effektive. Jeg koset meg der jeg satt som betrakter og så hvordan en veldrevet restaurant blir drevet.

Det som er så spesielt deroppe er at de har en masse høner og haner av forskjellige slag og de rusler rundt bordene og tigger litt med forventningsfullt blikk, men ikke innpåsliten , bare litt øyetigging. I dag hadde jeg to høner og en hane ved siden av bordet mitt, og jaggu meg kom det en katt også, midt opp i det hele. Den var proff og vurderte granskende hvor det var noe å hente. Den ble ikke lenge ved hvert bord.

I dag har jeg vært på Monasterio, et gammelt kloster som nå er omgjort til restauranter med en praktfull utsikt over orotavadalen og havet. Et veldig hyggelig miljø med proffe kelnere og toppmat. Så er de så utrolig flinke til å pynte jul. Det er ordentlig julete der med nisser, juletre, kuler, glitter og stas. White Christmas og ellers alle de gamle julesangene siver ut av høytalerne, sola skinte og familiene koset seg i solen. Det er fridag i Spania i dag.

Kirkegårdsbesøk

Denne her var vel litt søt da. Tykk, deilig babyengel med små søte vinger som skuer opp på himmelen fra sin runde klode.

Jeg liker å se på gravstøtter, og hvordan de er utformet. Dette er sikkert en gammel familiegrav for velstående mennesker, og denne flotte engelen passet på deres familiested. Jeg tror jeg foretrekker naturstein fra norske fjell.

Kirkegårder har alltid facinert meg. Gå og se på navn, hvor gamle de ble forfedre som har vandret på denne jord før meg. De katolske kirkegården er helt annerledes enn de norske. Her ligger de etasjer over hverandre som i en blokk. Jeg vet ikke om jeg har likt å ligge i en høyblokk i fjerde etasje, men en bestemmer ikke så mye når man først har lagt på røret. Bestemmelsen får en gjøre ferdig på forhånd i testamentet mens en ennå er tale og skrivefør. Men tross høyblokk, kirkegårdene er bestandig veldig pyntet med friske avskårne blomster, så det er et vakkert skue, og vært år på dødsdagen samles slekta seg til et lite party og minnes den avdøde. Akkurat det liker jeg. Jeg skriver det her på bloggen så har jeg mange vitner.

Lilla sko

Jeg synes fargen lilla er vakkert, og heldigvis er lilla motefarge i år, og jeg har vært ute og shoppet veske,sko og skjerf. Så nå blir det julestilig dame med adventsfarger på seg. Må se om jeg kan komme over en lilla hatt også som er prikken over ien. Her på øya er det masse lekkert i sko. Mange superfeminine med glitter og stas og skyhøye stillettheler, og de går i det her ved siden av dongribukser. Jeg Må ha noen i skapet, men den tid er forbi at en vakler rundt for å vise sin femininitet. Det blir taxisko, men det er en bestemt feelings å sette sine føtter i slike. Desember er en festmåned og da må man ha litt glitter og stas både på seg og rundt seg.

Julemåneden

Ikke nok med det. Mange undres. Engler, finnes de. Ja visst, slik ser de ut i Puerto.

Her er en julepynta restaurant med Jesusbarnet i krybben, juletreet, gilandere og en skikkelig ferm julsnisse midt i det hele. Her er det ikke spart på noe, så her er det julete. Oh, jul med din glede.

Jeg merker vi er kommet inn i julemåneden. Nå begynner julepynten å komme på plass. Spanjolene bruker veldig mye lys. Det lyser og skinner over alt, følelsen av å gå litt i Disneyland med all den pynten og overdådigheten, men jeg synes det er raust og flott også, med havet, stranden og badende mennesker.

Kastanjenatten

Denne lille tøffingen ville at søsteren hans skulle være med også da jeg skulle ta bilde. Han var en skikkelig sjarmør. Hun var sjenert

Ungene fester blikkbokser på tau og skramler med de etter seg gjennom gatene. Det er skikkelig liv. De skal jage onde ånder vekk, så det blir en god vinhøst. Hele byen koker. Alle deltar, og det er underholdning av folkevisegrupper. Den skjønne jenta deltok med sine blikkbokser.

Katanjenatten er en stor feiring her i Puerto. Da rystes kastanjer i stor blikkovner og røyken står som en eim i sentrum. Varme kastanjer og årets vin blir solgt på gatene over alt. Varme kastanjer smaker som poteter og er mektigt og godt, og årets vin blir servert med hevert fra store ballonger over i flasker. Det spises, smakes og drikkes over alt og det er skikkelig stemning.

Gå en tur.

Her er hønemor med noen i kyllingflokken. De lever helt ved en traffikert gate, og det er rart at det ikke blir overkjørt noen, men det virker som hønemor passer på flokken sin. Eller det er flere hønemorer der med store ungeflokker i alle størrelser, og selvfølgelig er det noen haner der også. Det er det frie, gode liv for alle

Masseidrett må vel dette kalles, litt av et syn på formiddagen, men flott tiltak, alle øker i vekt her i øyrike også, især synes jeg det er ille med overvektige unger og unge. Det er kommet inn fastfood her også. Ellers er det veldig sunt kosthold her med alle de flotte råvarene, fisken fra havet og all solmoden frukt og grønnsaker.

Jeg liker å gå, og på min vandring ned til Puerto tar det vel ca.20 minutter, og det er en morsom tur , opplevelsesrik og full av overraskelser. Her det det hva jeg opplevde sist jeg var ute og gikk. Fellestrim på strandpromenaden. En instuktør foran og over hundre mennesker som fulgte hans anvisninger i rolig tempo. Alle med hvite t-skjorter med en banks logo, så om det var bankansatte eller kunder vet ikke jeg, men det var litt av et syn. Tykke,tynne,høye,lave,slanke og tykke i samme bevegelse i rolige bevegelser, nesten kineske.

Bananer

Her har jeg tatt nok et bilde av blomst/bananer. Fargene og formene er flotte.

Under hvert lag av disse lilla bladene ligger det en miniklase med bananer klar til og vokse seg store. Her har jeg tatt vekk noen blader så en kan se de små bananklasene ligger som sardin i eske etter hverandre oppover lagene. Jeg lar meg alltid imponere over hvordan naturen blir skapt.

Jeg synes en bananplante er så vakker. Her er det en med lilla blomst og gule bananer. Når man rusler rundt i bananplantasjen synes jeg det er et vakkert syn og Tenerifebananene er usedvanlig gode , søte med masse aroma. De trenger masse vann og varme, og det er kjempestore klaser de bærer. Hver plante bærer en klase, så må den gamle planten skjæres ned og en ny kommer opp. En evig syklus som går året rundt.

Dette er syden

Et morsomt bilde. Jeg har tatt ovenifra og gjennom et halvåpent tak på et utested ved stranden. Ser turisrygger som er benka rundt bordet for nok å innta et nytt måltid. Dette er også syden med kaffe og lekker is. Dette er fra Cafe de Paris som ligger utenfor havbassengene. Dette er det vi forbinder med syden. Lange strender, solparasoller, store brenninger som ruller innover stranden. Stranden her i Puerto har svart lavasand, noen MÅ ha hvit sand, men jeg synes sort sand er lekkert. Selv synes jeg det er alt for kjederlig å ligge på ei strand og sole meg, ferdig med det for lenge siden. Alle strandspisestedene som ligger langs strandpromenaden. Vi har havnebassengene med badebasseng med turkis vann, vannfall , strandsenger, dusjer og en lekker restaurant . Der ligger også spillekasinoet så det er en fasjonabelt ramme rundt det hele .

Cafe de Paris

Cafe de Paris ligger ved havbassengene og strandpromenaden. En herlig cafe med mye folkeliv. Her har jeg slått meg ned for å kose meg med en kaffe og is med frukt og Dagens Næringsliv fredagsnummeret som har et tillegg som heter D2, og som jeg liker godt. Et lekkert magasin som har mye fremtidsrettet desig. Sitte der i solen og lese, se det pulserende livet passere. Det er det gode liv. Det ligger endel restauranter og hoteller ved strandpromenaden, men denne er den beste, spesielt med kaker, kaffe og is. Om kvelden er det levende orkester som spiller der, og restauranten er dekorert i noue art.

Søndagsstemning

Søndager er ikke som andre dager. Den har sin egen stemning. I dag våknet jeg til kirkeklokkene som ringte inn til gudstjeneste ved 9tiden. Det er en spesiell klang i de gamle klokkene. Inntok min frokost i solen med aviser, og lot freden senke seg inn i omgivelsene. Så spaserte jeg til Puerto, forbi vakre villastrøk , langs strendene der de første solhungrige turistene hadde inntatt stranden. Svære brenninger brølte mot stranden og gradestokken viste 30g. I en liten park ved hovedveien holder en hønseflokk til med sine haner og kyllinger, og det forundrer meg at ikke noen av de forviller seg ut i trafikken, men de har holdt til dere i mange år, så de har vel lært seg å leve med trafikken som nabo. Jeg vet ikke hvem som eier dem, men det er satt ut vann til de. Det er en morsom vei å gå, og jeg opplever bestandig mye på min spasertur. På charcoplassen er det liv og røre. Der var det høylydt diskomusikk og en sprek ungjente som var leder for de som ville trimme med henne. Frimerke og myntselgeren er på plass hver søndag, og der har jeg funnet soppfrimerker.

Jeg kjøpte norske aviser og satte meg ned med en cafe con leche, og farte igjennom avisen og det er bestandig stas. En mengde lekre gamle biler passerte i parade og det var velholdt og klær er tidsriktig for 20-30åra da disse bilene ble produsert. Et blikkfang i gatebilde. Da jeg ruslet mett og fornøyd hjemover igjen etter et herlig fiskemåltid på et utested i gamlebyen var det så knallvarmt så jeg veltet meg opp i hengekøya med en god bok. I dag har jeg fått farge.

Tilbake til bananplantasjen

Så er jeg tilbake på bananplantasjen igjen. Det er som å komme til en annen verden. Her har det vært torden og lyn og det har bøttet ned med regn. Det har skapt noe kaos på veiene og biltrafikken. Jeg har hørt sykebiler, brannbilern og politibiler som har gått i skyttelfart. Oversvømte kjellere, og regnskyllet har forårsaket en del av strandpromenaden med en vakker kaktushage er sklidd ut i havet. Nå er solen kommet igjen og det er varmt. Jeg har vært ute i hagen i dag og trimmet endel trær som har blitt alt for store og har tatt endel utsikt. Det er koselig og ordne i hagen og ordne med blomster. Var ute og spiste lunch med venner igår. Nydelig tapas og vin. Det er alltid hyggelig å rusle rundt i Puerto. Fikk kjøpt meg noen lekre sko, knall-lilla, herlig. Liker å gå rundt og betrakte folk. En får ro i sjelen når man er her. Et annet liv, et annet sted på denne jord.

Hjerter i naturen

Etter å ha foretatt en førejulsrunde i shoppingverdenen har det slått meg at hjerter og engler må være årets julepynt. De finnes i alle utgaver, pene, morsomme, rare og i alle farger, alt skal mache med hverandre. Det er til å få hjerte-flimmer av. Det blir for mye av det gode. Dette hjertet fant jeg i skogen, og det er det vakreste i hjerteverdenen hittil. En gammel, råtten stubbe som har råtnet seg til en hjerteform, og ned i denne hjerteformen har det falt ned bar og fylt den fra oven. Formen er innhyllet i en blå hvit "hinne" på stubben . Slike happeninger kan jeg falle i staver over. Jammen meg godt at fotoapparatet har jeg med over alt. Hjerter i naturen er min greie.

Svineinfluensa

Denne opphøyde grisen fant jeg ved inngangen til en svinefarm i Danmark, og den synes jeg var morsom. Årets influensa kalles svineinfluensa, og den kjenner vel alle til nå. Skumle informasjoner fra media og de som styrer med helsen. Ganske så opphausa som det var selve svartedauen som var kommet tilbake. Selv håper jeg at jeg holder til jeg får kommet meg til Tenerife. Drar på søndag, og det er dags til å komme seg til syden og lyset. Mørket har senket seg over Norge, men naturen er vakker med sin nakenhet. Den opphøyde grisen står som symbol om at vi kommer oss igjennom denne epedemien også, og at vi kan spise vår svineribbe til jul i år som vi pleier hvert år

Vinterlys

Et vakkert stilleben fant jeg i fjæra, blåskjell i tang i duse, avstemte farger.

Noen fiskere og andre fastboende lever i Ula,og det er koselig å gå ned til brygga og se på fiskebåtene og fiskegarnene som ligger i en haug på brygga, og måkene som selvsagt aldri er langt unna. Ula er en liten oase med masse sjarme, sommer som vinter og et fint turområde.

Gikk meg en lang tur i Ula her forleden. Om sommeren er det et sted med fulle strender og yrende båtliv. Nå er dette sommerstedet øde og stille. Jeg liker godt og rusle langs stranden , og se på bølgene som slår innover stranden. Landskapet er hyllet inn i vinterlys og det er kun naturens lyder som bryter stillheten. Møter kanskje en eller annen hunde-eier som tar dagens tur med dyret sitt.