Farvel 2021- Velkommen 2022

Siste dagen i det gamle året, som snart blir fortid, og fremtiden vet vi lite om , men vi har noen ønsker. Pandemien som har vært i 2år er vi dritt lei med innskrenkninger på vår frihet til å ferdes fritt uten munnbind, avstand, restriksjoner og påbud. Men hele verden er i samme båt, og vi vet ikke hvor lenge denne båten vil bære oss, eller hvor den havner til slutt i hvilket fremtidige land. Visjoner både på godt og vondt ligger der. Vi forbruker jordens ressurser i et hurtig tempo, og vi etterlater oss masse søppel. Befolkningsmassen vokser, og det er ikke nok til alle. Så nye teknologier og besparelser må tenkes. Det er det som tenkes og sies, mens nye tanker vokser frem.

Men vi må feire og ønske det nye året velkommen, og planlegge vår fremtid med positive tanker og ønsker. Mye man kan rekke på 12 måneder med planlegging og gjennomføre det som lar seg gjøre å gjennomføre. Nyte vennskap, naturopplevelser, oppsøke nye steder , møte nye mennesker med et åpent sinn og interesse. Alle har vi vår historie å fortelle. Selv er jeg glad i å reise til andre kontinent og se andre kulturer og da må man ta et fly, planene er klare. Noen kjente har forlatt oss i året som har gått, og det er livets gang. Barna blir middelaldrende og barnebarna ung voksen. Det er alltid spennende å følge med deres personlighet som utvikler seg, og valga de tar på livets vei.

Vakre soloppganger og vakre solnedganger er det i desember, og naturens kunst kan ingen måle seg med. Perfekt, harmonisk, gir ro i sjela.

 Velkommen 2022. Det skal bli et spennende nytt år med muligheter og begrensninger, men tankene er fri, fantasien har ingen grenser og verden har mange muligheter for de som har visjoner om en bedre verden. Menneskene må ble snillere med seg selv og med andre. Du er god nok, og blir elsket for den du er. Godt Nytt År❤️😋😘

Jul

Da kom julen, huset ble pyntet med kuler, nisser, engler , glitter og glamour. Det er julen. Stemningen kom med puddersnø på bakken, kuldegrader og klar blå himmel, Winterwonderland . 

Espen, Ine, Helmer, Vivel og Marselie feiret julen sammen med oss i år. Utrolig koselig å ha noen minner igjen i  familiekretsen . Vår julemiddag bestod av tradisjonell ribbe m/tilbehør og riskrem m/mandel. Jentene var spente på pakkeutdelingen og det skjedde etter middagen.

Pakkehaugen var stor, både i høyde og omkrets. Stor familie der alle skal gi, og alle skal få. Det tok noen timer å komme igjennom alle gavene. Det var morsomt å se utrykkene i de forskjellige ansiktene etter som innholdet ble pakket ut. Mye papir og papp ble samlet inn, og alle skulle se hva alle fikk. Gøy da, men vi lever i et overflods samfunn.

 Så kom den rolige perioden på kvelden. Kaffe og kaker og småprat. Så forsvinner vår familiemedlemmer tilbake til Oslo, og julefreden senker seg over huset. De to eldste sitter igjen foran peisen, og leser i sin bøker de fikk i presang.

Julemarked

 Julemarked er det over alt nå. Etter fjorårets nedstengninger har det eksplodert i år, med julemarkeder over alt på gårder og låver. Bålpanne og lukten av mat, grilla pølser og vafler og kaffe går igjen. Glitrende barneøyene og foreldre som finner både kortreist mat og hjemmestrikket votter og sokker. Pandemien har gjort at mange må finne på kreative ting og strikking har tatt helt av, og de selges til lave priser, og ull er best. Kunsthåndtverk er populært, og tilbudene strømmer på. Det er heldigvis kommet snø, og gjør at julestemningen kommer. Ingen jul uten hvit jul, så håper vi kuldegradene holder seg utover i mnd. Jeg er ute etter hjemmelaget julekake. Det er så mange gode og flinke bakere, og det er ikke min greie, og ikke er vi kakemonser heller, men det hører julen til, et fat med vakre, tradisjonelle julekaker. Ellers er kortreist honning, saft og syltetøy populært. Gå ut å spise julelunsj med venninner, skravle litt og bare ha gooood tid. Det er noe av det mest koselige med juleforberedelsene.

November tanker.

 November, mørket som omgir en tidlig kveld og sen morgen. Julepyntet butikker begynner å bli pyntet med alskens juleting og tang. Massemedia holder fremdeles på å male om pandemien, omat og omat , bilder av sprøyter som stikkes inn i armer, omat og omat. Mennesker på reise eller på flukt, familier i grupper. Det finnes mange forskjellige familier, noen har en god atmosfære rundt seg, andre har angst og usikkerhet, men de er alle glade i hverandre, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Her har jeg noen etsninger på forskjellige familier. Harlikin, som tar livet som en teaterforestilling, livets teater ser man rundt seg over alt som betrakter..Spennende å være annerledes, tenke og leve sitt eget liv, i sin egen boble. Kjernefamilien med mor, far og barn, som har stabile forhold og skaper et liv basert på deres lykke. Pigvinfamilien som diskuterer så fillene fyker, og den lille som blir oversett og ikke hørt. Til slutt et noe annen familiesituasjon:Den hellige familie, gjengitt på mange kirkerom rundt omkring, og på mange julekort. Her med en moderne vri . Madonnaen er den evige Madonna men resten av verden forandrer seg rundt henne. Det er jo snart jul dere🎄🎄🎄🥰😊

Fra min kunstneriske verden.

 

Min kunstneriske verden er min verden, min indre skapelses verden.Akkurat nå er det rødvinsvenninnene  mine som dominerer. De utstråler livsglede, vennskap, humor og oppfinnsomhet. Min inspirasjonskilde gjennom mange år er mine venninner som vi har kjent hverandre gjennom hele livet, og når livet går litt i nedoverbakke er venninner godt å ha. Galgenhumoren som kommer frem, så sorg kan snu til en morsom sak som ikke er så viktig - egentlig. Disse små akvarellene har blitt veldig populære, så her er det nok noen og enhver som kjenner seg igjen. Fantasien har ingen grenser, og noen ganger lurer jeg på hva den kommer fra. Setter meg ned og begynner med et ansikt som stiger frem til et gøyalt resultat. I atelier setter jeg på musikk og glir inn i min verden der det aldri er ensomt eller kjedelig. Et fristed for fri fantasi som blir omskapt til bilder. Bilder som skal skape glede med en annens betrakters vegg, og skape glede der. 

Etter pandemien.

 Da har det gått ett og et halvt år med nedstengninger og restriksjoner, avstand og munnbind. Nå er det opphevet. Verden har åpnet seg igjen. Vi kan krysse grenser, gå ut, klemme hverandre, gå på konserter og teater. LYKKE! Vi mennesker er ikke skapt for å isolere oss sammen med en datamaskin. Vi vil se oppover og fremover uten alt for mange problemer. Det er nok å bekymre seg for, hvis man har fokusen der.

En ting er sikkert: Driver vi rovdrift på naturen, går det utover oss selv.  Naturen blir ødelagt, og da ødelegger vi oss selv. Verden snurrer videre, med mennesker spredd rundt omkring på vår klode. 

Pandemien har kanskje gjort noe med oss. Setter mere pris på naturens stillhet, friske luft og rent vann. Naturen er fri for alle, og kan benyttes av alle helt gratis. Mange har ligget i hengekøye og hørt på naturens lyder. Balsam for alle sjeler. Dyreliv, fugleliv, alle former for liv blir lagt merke til på en annen måte. Når verden åpner opp kommer reisesuget tilbake, flyene går igjen, syden lokker, gamle vaner kommer tilbake igjen. Det som var i går, blir glemt i dag.

Vi som er pensjonister har vel ikke lagt merke til de store endringene i samfunnet. Penger kommer inn på konto, ikke har vi noen utsvevende uteliv . Mitt atelier har vært min borg, der jeg kan sitte i all min skapertrang. Høre på musikk, kultur og diskusjoner fra radiokanaler. Selge bilder via nettet, og ha naturen ganske så tett på. Hagen som har vært utrolig frodig og fin i sommer. Høsten inntar sin årstid, og den farger naturen i gul, orange og rødt.

Vandre innover skogen og bare nyte. Ryggsekk med lunsj, og hele dagen disponibel. Det er lykke det. 

Sommer i Norge

Aldri har Hagen vært frodigere enn i år. Varmen kom og det eksploderte med farger og former i Hagen. Rhododendron har aldri vært frodigere og med så mange blomster. Rosene står i knopp, og kommer til å utfolde seg i all sin prakt .

Prestekrager er midtsommer blomsten, den står og vaier i vinden på sine stilker, og det ser ut som de nikker og hilser på hverandre. En prestekrage eng minner meg om barndommens sommer.

En blomst som lyser opp er blomkarse. Den vender seg opp mot lyset, og har en behagelig lukt. Fint å pynte salaten med, og er spiserlig.

Fagerbusken ser ut som en rosa sky mot den blå himmel og hav. Et vakker skue og en herlig lukt. Denne tiden på året er flott med et skarpt lys og klar himmel, lyse netter da vi kan sitte utendørs lenge og bare glo.

Min duftende lysthus i sjæsmin hekken. En liten hule skapt for å sitte og meditere og leve i nuet med en sky av lukt, intens fuglesang og et tak i lysegrønn farge. Et sted for ettertanke og bare høre naturens lukter og lyder. Alle burde ha en slik lite hule omgitt av skjønnhet. Det er sommer i Norge. Denne tiden er skjønnhetens årstid fylt av farger som gir energi.
 

Ett år med korona.

Keiserbusken blomstrer.

 Da har vi levd ett år med korona, nedstengninger, innskrenkninger, stengte flyplasser, skoler og arbeidsplasser. Ett år går fort uansett hvilken situasjonen vi befinner oss i, og vi innordner oss, tilpasser oss, og følger flokken. Uansett om det er TV. eller radio vi ser på og lytter til er det en ting som samler oppmerksomheten: KORONA. Nye sprøyter blir satt i en arm hver dag, de eldre først, så går det etter alder nedover i rekkene, oppdatering av hvor mange som er smitta, hvor mange som er døde her i landet og resten av verden. Den personlige valget er tatt fra oss, nå er det andre som bestemmer reglene for oss. Savner det å kunne bevege seg ut i verden, oppleve andre kulturer og landskaper, få inspirasjon, men nå søkes inspirasjon i nærmiljøet. Tenke nytt, og kreativt. Mennesker klarer å innstille seg, og tilpasse seg ganske fort den situasjonen som vi havner i. Men situasjonen blir påmint hver dag, så det er best å komme seg ut i den frie natur. 

Når menneskene driver rovdrift av naturen, slår naturen tilbake til menneskene. Alt henger sammen, og vi kan ikke fortsette å kjøpe, kaste og forbruke i det uendelige. Vi blir flere og flere mennesker på jorden, og slike pandemier slår til en gang iblant. Blir det for mye hare opptrer harepesten og rydder opp i bestanden-

Kanskje det er slik blant menneskene også? En oppvekker til å tenke nytt. Mennesker er flinke til å finne løsninger og teknologien er kommet langt i denne data verden vi lever i. Nye kreative måter å finne frem til dyrking av mat f.e.s. Får håpe nedstengninger hjelper , så vi får tilbake vår hverdag igjen, men det er sikkert mye fustrasjon og bekymringer som følger i kjølevannet av denne pandemien, men det kommer en ny vår - for alle.