mandag 27. september 2021

Etter pandemien.

 Da har det gått ett og et halvt år med nedstengninger og restriksjoner, avstand og munnbind. Nå er det opphevet. Verden har åpnet seg igjen. Vi kan krysse grenser, gå ut, klemme hverandre, gå på konserter og teater. LYKKE! Vi mennesker er ikke skapt for å isolere oss sammen med en datamaskin. Vi vil se oppover og fremover uten alt for mange problemer. Det er nok å bekymre seg for, hvis man har fokusen der.

En ting er sikkert: Driver vi rovdrift på naturen, går det utover oss selv.  Naturen blir ødelagt, og da ødelegger vi oss selv. Verden snurrer videre, med mennesker spredd rundt omkring på vår klode. 
Pandemien har kanskje gjort noe med oss. Setter mere pris på naturens stillhet, friske luft og rent vann. Naturen er fri for alle, og kan benyttes av alle helt gratis. Mange har ligget i hengekøye og hørt på naturens lyder. Balsam for alle sjeler. Dyreliv, fugleliv, alle former for liv blir lagt merke til på en annen måte. Når verden åpner opp kommer reisesuget tilbake, flyene går igjen, syden lokker, gamle vaner kommer tilbake igjen. Det som var i går, blir glemt i dag.
Vi som er pensjonister har vel ikke lagt merke til de store endringene i samfunnet. Penger kommer inn på konto, ikke har vi noen utsvevende uteliv . Mitt atelier har vært min borg, der jeg kan sitte i all min skapertrang. Høre på musikk, kultur og diskusjoner fra radiokanaler. Selge bilder via nettet, og ha naturen ganske så tett på. Hagen som har vært utrolig frodig og fin i sommer. Høsten inntar sin årstid, og den farger naturen i gul, orange og rødt.
Vandre innover skogen og bare nyte. Ryggsekk med lunsj, og hele dagen disponibel. Det er lykke det.