lørdag 21. mars 2009

Takk og farvel







Takk og farvel for denne gang fra Tenerife, i morgen setter jeg nesen mot Sandefjord. Jeg kommer til å fortsette å skrive om små og store opplevelser der også, men så langt: Takk til de som har fulgt med meg på nettet. HASTA LA VISTA. Åse

Planter







Det er et rikt planteliv her . Det skal finnes ca. 2000 arter på øya, hvorav halvparten gror kun her. Bougainvillea vokser over alt og i alle farger,hibiscus,fikenkaktus for å nevne noen. Aloe vokser over alt og brukes i kremer.b.l.a. De flotteste trærne er vel drageblodtreet som er jordas eldste i.f.g. sagnet. Eukalyptustreet er også staselig, og indisk laurbærtre som vi har som tuntre.For ikke å snakke om strelitzia som vokser i mengder langs bananplantasjen. Sist vi hadde en biltur i fjellene var det helt blått av blomstrende lavendel, og duften var skjønn. Mandelblomstringen i fjellene i februar er også et syn som rosa skyer oppover fjellsidene. Valmuekantene i rosa og orange, elegante kalaer,det er mye å trekke frem. Det er rikt med sopp i fjellene. Kantareller, kremler, steinsopp,risker, parasollsopp langs kysten. Det er proffesjonelle plukkere som er ute, og selger til grønnsakshandleren. Jeg har ikke funnet "mitt sted" her ennå, men det er store naturparker her med pinjeskog og vegitasjonen der er perfekt for soppterreng.
Det er mange merkede løyper til fjellvandring, og vi har vel gått de aller fleste. det er så mye
variert landskap her så det er spennende både langs kysten og langt oppe i fjellene. Månelandskapet rundt Teide er vel det mest spesielle en kan oppleve. Øya er skrå, så det er flott utsikt utover havet i fugleperspektiv. Ja, øya har mange flotte naturopplevelser å by på.


fredag 20. mars 2009

Bananplantasjen




På nordsiden av Tenerife, her vi bor dyrkes det bananer. Her er det et fuktigere klima enn i syd, og et drivhus for vekster. Vår bananplantasje er ikke stor, ca.3000planter. En bananplante er verdens største urt, og ikke et tre som en skulle tro. Det tar en plante ca.1 år før den bærer blomst og ca. 6 mnd før den færdige klasen på 25-30kg. kan høstes. hver plante bærer kun en klase, så dør den, men fra roten kommer et ny plante opp, og den gamle blir skjært ned. En rundgang som skjer i det uenderlige. Her høster vi hver 14dag året rundt, som så kjøres til et coperativ som tar seg av den videre salg og forsendelse. Vår trofaste Alfredo ordner med vanning og beskjæring, med Sverre som hjelpegutt. Kanariske bananer er verdens beste, små, søte og full av aroma. Den første planten ble brakt hit fra Afrika 1400tallet som en botanisk raritet, men innholdet i frukten ble snart satt pris på og spist. Bananer spiser vi flere om dagen, og de smaker som konfekt.

Fincaen









Nå nærmer det seg tiden da jeg må ta farvel til fincaen og bananplantasjen for denne sesongen. Jeg gjør som trekkfuglene og drar nordover for å møte våren i Norge.




onsdag 18. mars 2009

Høner


Høner er også allrighte dyr. De også spiser hele dagen, men de gir oss egg tilbake. Et nypruppet egg til frokostbordet er en flying start på dagen. Vivela høner og den flotte hanen.

Hunder


Hunder er også allrighte dyr. Inger elsker de alle, og hundene elsker henne.

Geiter


Geiter er allrighte dyr. Se hvem jeg møtte på veien til Toscal. Fokusen hos geitene er stort sett spising.

Butikker i Toscal

Konditoriet i Toscal der jeg inntar min cafe con letche og berlinerbolle.


Slakterbutikken har kjempereklameskilt over inngangen.



Grønnsakshandleren har et enormt utvalg.




Toscal, min nærmeste landsby har en gate med butikker der de har alt. Liker best å gå i små spesialbutikker. De har store kjøpesentrer her også .Al Campo med masse butikker,og matavdelingen er enorm med 30 kasser og stor parkeringsplass utenfor. Kommer jeg først inn der så tar det tid før jeg kommer ut igjen. Toscal har alt i sine små butikker på begge siden av hovedveien. Jeg ser det pulserende livet, på et tre som akkurat har begynt å blomstre,biler som leverer varer, bilister på leting etter parkeringsplass .Jeg treffer stadig en eldre mann med en giktisk gammel bikkje. Jeg spør hvordan det går med bikkja.Vi snakker litt om været og ønsker hverandre en god dag, før vi rusler hver til vårt. Etter handlerunden stikker jeg innom et konditori og drikker min cafe con letche med berlinerbolle til, før jeg rusler over jordet tilbake til farmen.

tirsdag 17. mars 2009

Biler

Denne bilen bare falt jeg for. En old lady med klasse og stil.
Denne spennende øya som ligger langt ute i havet har et stort problem, og det er biltrafikken. På de årene vi har bodd her har den bare økt og økt.Det går en flott autostrada fra Sankta Cruz til Los America med en fartsgrense på 120km. I rushtiden står det i stampe, og parkeringsproblemet er et pes. Jeg har aldri sett så tett med bilforhandlere, og spanjolene bruker bilen hele tiden. Det er få som går. Bussene er billig og går ofte, men bilen som står rett utenfor døren er fristende å bruke. Det er planlagt en toglinje som går fra syd til nord, men det må nok en holdningsendring til.

mandag 16. mars 2009

Atlieet

Velkommen til min skaperverden.


Mitt lille Karlson-på-taket-atlie er en liten perle som omslutter min verden, der mine malerier blir skapt, Der henger alle mine kvinneskikkelser og deres verden igjen som er sett gjennom mine observasjoner fra kafebordene. Vi betrakter hverandre, og blir nysgjerrige på enkelte.


Jeg setter på god musikk, Andrea Bocceli f.e.s, tar en kaffekopp mens jeg ser på det som er gjort, hva som funker bra og ikke, farge,form og rytme i bilde. Hvis det er et hvit lerret er det farger og form som kommer først. Så dukker det opp både det ene og det andre på lerrete, skaperprosessen er i gang. Tid og sted opphører, jeg er inne i en verden der alt kan skje, en spennende reise i mitt eget indre. Mye påvirker oss, og som blir lagret på netthinna og i følelseslivet vårt. Når jeg går på gallerier og ser samtidskunst må livet rundt oss oppleves som kaos hos enkelte. Kunsten har bestandig gjenspeilt samtiden vi lever i. Som vi i dag får mye tettere innpå oss, på godt og vondt. Her ute på solskinnsøya går livet i et rolig tempo, og gammel og nytt levesett møtes, hånd i hånd.

fredag 13. mars 2009

Fødselsdag


Inger holdt et morsomt og personlig innlegg.

Hatteparty ble det. Solen var sterk og vi fant frem alt av det vi hadde av hatter.


Et vinkrus og en vinmugge i miniatyr ble overrakt til jubilanten.



Endelig er jeg blitt 65, det er da en kan slå ut håret og lever livet som man vil. Jeg er en "ung" 65 åring, et tall, ett liv, oh, gosj det er flott med alle de gode årene,livsopplevelsene og de gode venninnene. En flott feiring i solen med god mat, gode venninner og god vin. Vi lo mye og snakket i munnen på hverandre slik som jenter gjør. Vi var oss selv, og vi er veldig samstemte. Voksne damer med livskunnskaper og meninger om det meste. Mange temaer var vi innom med stort engasjement og innlevelse. Det ble et typisk jenteparty, og vi liker fremdeles å se på vakre menn, og de er det mange av her på øya. Det gode liv består av å oppleve nærhet til det som gjør livet til et spennende sted å være.



Paulo Coelho har sagt mye klokt, så dette er dagens tekst:

Verdens herlighet er forgjengelig, og det er ikke den som angir dimensjonen i vårt liv,

men at vi velger å følge vår personlige legende,

tro på vårt eget liv,

og ofte er det de anonyme heltene

som setter de dypeste spor etter seg.

torsdag 12. mars 2009

Natteliv

Elvis lever. Den glade enke.

Sardinas begravelse .


Jeg vet ikke så mye om nattelivet i Puerto men det vrimler av barer og vissnok også nattklubber, som det er en mannsalder siden jeg har besøkt. Det er mye levende musikk og opptredener om kvelden, og mange er proffe, med en karriere foran seg eller bak seg, men det er mange gode musikere. La Laguna er en universitetsby med et musikk-konservatorie, så der blir det klekket ut mange talenter. I barene på mange hoteller er det hyggepianister som skaper en romantisk ramme rundt kvelden, og alle blir vakrere med stearinlys og behagelig atmosfære om du er ute eller hjemme. Leve romantikken og nuet. Salut amigos de amore.

onsdag 11. mars 2009

Restauranter, Regulo

Mette bestilte and og Børre bestilte lammeskulder.
En annen restaurant vi gjerne går til er restaurant Regulo som ikke ligger langt fra charcoplassen i gamlebyen i en vakker,gammel herskapsbygning. De har internasjonal og kanarisk kokekunst på menyen. Noe en setter pris på er at de setter frem et glass tørr sherry med det samme du kommer, og kan kose seg med den mens en ser på menykartet. Kelnerne har vært der i mange år og er raske og servicedrilla. Maten er akkurat den samme hele tiden, veltillaget, og alltid mørt kjøtt. Sist jeg var der hadde jeg and, og den var helt praktfull. Kjøttet bare falt fra beina og var supermørt, smakte nam. De som bestilte lammeskulder fikk seg en latter, virket enorm på tallerkenen, men det er heldigvis bein der, men en bør helst være godt sulten og forberedt på det måltidet. Bestandig hyggelig og god atmosfære på Regulo. Anbefales.

Restauranter, EL DUENDE







Det er mange flotte restauranter her med toppmat. En av mine yndlingsrestauranter er El Duende som ligger i La Vera i gåavstand der vi bor. En gourmetrestaurant i toppklasse både når det gjelder vin og mat. Maten er vakkert anrettet for øynene, og en smaksopplevelse for ganen. Har alltid gått derfra med stjerner i øynene. Kelnerne er oppmerksom og hyggelig. De har et godt utvalg av viner. Hovedsakelig produsert på øya her, og de holder høy kvalitet. Hører alltid på kelnernes anbefalinger. Det ligger litt for seg selv ved en hovedvei, så en ramler ikke inn der. Mange spanjoler er blandt stamgjestene, så det er ikke typisk turiststed. Anbefales. http://www.el-duende.es/

tirsdag 10. mars 2009

Sko

Jeg elsker vakre, feminine sko med skyhøye heler, store hatter og smarte vesker. Hatter og vesker er greit nok, men disse skoene kaller jeg taxisko. De egner seg bare å sitte i taxi, og ankomme et sted der man kan stå, men ikke bevege seg for langt avgårde.

Kunstnerkollegaer



Til venstre er Francisco Martinez som er kunstner og gallerist i Los Cristianos. Kunstnerekteparet Marina Suricova og hennes mann som kommer fra Moskva og pendler Moskva/Tenerife. Han maler fotografisk. Jobber med å tegne forslag til innredning av russiske herskapshus, og er profilert i russiske hay-class interiør blad. Marina er et fyrverkeri av en dame, fargerik og nærmest multikunstner. Et morsomt møte med fargerike mennesker.

mandag 9. mars 2009

Kunstutstilling


I går åpnet jeg en kunstutstilling på restaurant La Estancia i syd i nærheten av Arona. En lekker restaurant i gourmetklassen. Det var åpning med jazzorkester, og det ble hele tiden servert vin, kanapeer og konfekt. Mine medutstillere var Rosa Carpentier, Philippe Dupiereux, Paco M. Fenoll, Olga Machado Vcelay, Sieffried Daniel og Alyon. Det var stor stemning og en flott åpning på en kunstutstilling.

lørdag 7. mars 2009

Golf


Det finnes to flotte golfbaner her i nord. Real Club de Golf som ikke ligger langt fra flyplassen i nord. Det er den nest eldste golfbanen i Spania, bygget i 1932. Klubbhuset der er i nobel engelsk stil, fyr på peisen og store blomsteroppsatser møter deg i den hyggelige baren. Banen er kupert, en kan skimte Teide i det fjerne, og det er skogsterreng. Morsom bane, men det er kjølig deroppe, så en må ha med litt ekstra klær. De har en liten kaffebar etter hull nr.9, og den er et hyggelig avbrekk før en gir seg i kast med neste ni.

Den andre golfbanen er Buena Vista, en ny bane som ligger helt ute i havgapet ved klippene, med et moderne klubbhus i stål og glass, med en praktfull utsikt over golfbanen og havet, med spennende hull som ender helt ute på klippene. En utrolig vakker bane som det er en fornøyelse å gå på, selv om spille er godt eller dårlig. Det bygges hotell der og mange nye rekkehus er for salg. Mange hyggelige golfrunder har vi opplevet der. De gode puttene og slagene blir kommentert og husket for bestandig.De dårlige blir glemt. Det kalde øllet vi tar etterpå i baren ,der vi kan sitte å se på andre som kommer inn på hull nr.18.Mange sliter for å komme seg over vanndammen, og da kan vi andre sitte å kommentere Donald Duckslag og Tiger Woodslag. Der skjer det meste. En god runde på golfbanen sammen med gode venner setter vi pris på.

onsdag 4. mars 2009

Karlson-på-taket-atlie



Her er mitt karlson-på-taket-atlie som ligger på takterassen med en praktfull utsikt over bananplantasjer, Puerto og havet. Et herlig sted å jobbe.

tirsdag 3. mars 2009

Kvinneliv

Tvillingsjeler, oljemaleri,73x60
Graviditet, oljemaleri, 65x55cm

Unnfangelse, oljemaleri, 65x55cm

Dette er tre av mine malerier fra kvinnenes verden. Viktige begivenheter i en kvinnes liv.

mandag 2. mars 2009

Leselyst

Espen har funnet sin bok.
Jeg elsker å lese. Dykke ned i bøkenes vidunderlige verden der alt kan skje. Den tiden vi lever i nå har skapt mange gode forfattere, og det kommer stadig nye til, så dette må være bøkenes århundre. Å holde en bok i hånden er noe annet enn å sitte å lese foran en dataskjerm. Tenne på peisen, slenge godpledde rundt seg og vandre inn i bøkenes verden er happening. Jeg har lest 5 flotte og spennende bøker etter hverandre nå som jeg kan anbefale og som jeg har hatt vanskeligheter med å løsrive meg fra. Det er KEN FOLLETT: Sverdet og korset og Katedralen.


VICTORIA HISLOP:Øya, C:J:SANSOM. Vinter i Madrid og ILDEFONSO FALCONES: Havets Katedral. God fornøyelse.

Gateteater

Helmer og Jacob har hilst på en romersk soldat.


Det er mye som skjer i gatene her i Puerto. fra Charcoplassen og opp til kirken er det alltid noen "statuer" som står der med en kurv foran seg, der folk kan slenge noen mynter og "statuen" beveger seg og slenger ut et slengkyss til takk. Kvaliteten på fremføringen kan være så ymse, men noen kan være imponerende flinke med bevegelser som mekaniske dukker. Stå lenge i samme "frossende" stilling må være anstrengende, men det er vel en teknikk med å stå dørgende stille så lenge. Statuenes utseende kan være så mangt, men der også er det ubegrenset fantasi og oppfinnsomhet. Noen står der hver dag, og turistene fotograferer de villig, men det er ikke alle som er like flinke til å gi,når de tar sitt bilde og bare går. De står der jo tross alt for innkomstens skyld, og til stor forlystelse for de forbipasserende. Gatemusikanter kommer og går, noen er utrolig dyktige, noen musikkstudenter som tjener noe ekstra, eller noen som spiller "Vivela Espania" og som en får lyst til å betale for å få dem til å gå, især når de stiller seg utenfor en fortausrestaurant, og jamrer i vei. Ellers er det Elviskopier, og andre kopier, harpe og klassisk spansk gitar som jeg synes er topp. En gatekunstner jeg aldri kommer til å glemme laget en tredimisjonalt maleri på asfalten foran kirken, og det er noe av det mest fantastiske jeg har sett. Han heter Eduardo Relero, og er fra Madrid. Dere kan se hans ting på http://anamorfosiseduardo.blogspot.com
Han drar rundt, fotograferer sine kunst som så blir slitt ned og forsvinner. Ingenting varer evig, nyt øyeblikket.

søndag 1. mars 2009

Dagen derpå




Etter en uke i sambaens rytmer kommer stillheten. Byen er ryddet etter nattens festligheter. Den pleier å se ut som en søppelplass etter nattens feiring med glass, plastposer og alskens igjenglemte rariteter. Men renvasjonsvesnet er effektive, og soper opp og spyler byen rein tidlig om morgenen.Da jeg tok min morgentur til charco for å kjøpe aviser i dag var byen nyspylet, men det var fremdeles en svak eim av piss i bakgatene, selv om transportable doer stod plasert på strategiske steder. Sambataktene og full trøkk på orkestret på Charcoplassen med masse desibel til kl.6 hver morgen har gjort noen søvnløse denne uken og noen kanskje dauhørte, og helt sikkert noen med kuppelhue, men det har vært gøy. Å sitte på charcoplassen i går var en opplevelse. De underligste og morsomme utkledde mennesker passerte i alle størrelser og årganger, fra småunger i vogner som var utkledd som bamser,katter og sjørøvere. Sovende sjørøver med sutt som sover godt i vognen sin er søtt. Det var elegante kostymer, overdådige flotte kostymer, morsomme kostymer, og parykker i alle farger og hårfasonger. utekafeene var fyllt med festglade mennesker. kelnerne var utkledd. Hele byen var en teaterscene. Jeg var innom et parfymeri og der var betjeningen utkledd som engler. Sort genser og bukse og hvite dunvinger på ryggen og hvit dunfjær på hodet. Vakrere og mere seviceinnstilte engler har jeg aldri sett.


Det er fantastisk at et lite sted som Puerto kan lage et slikt fantastisk og gigantsk karneval, og alle deltar. Takk Puerto for nok et flott karneval, og det er godt å få stille netter tilbake.