Økonomiske krisetider.

Noe som ikke har endret seg er blomsterselgerskene i sine vakre Tenerifebunader. De samme damene har jeg sett har sittet der i alle de årene jeg har bodd her på øya. De begynner å bli godt voksne de også, så når de gir seg tviler jeg på om yngre mennesker vil overta den gesjeften ,så de forsvinner ut av bybilde. Det er et vakkert innslag disse bunadkledde damene omgitt av vakre blomster. Ingenting varer evig, alt er i endring, men jula kommer like overraskende på kjærringa-hvert år, med eller uten overdådig pynt.

De har begynt å pynte til jul i gatene og i parkene, men det er ikke så overdådig som det har vært før om årene. Det spares inn her også i busjettene. Dette juletreet står utenfor Cafe de Paris, og det må jeg si ser lite kreativt ut, litt tuslete rett og slett. Men spanjolene har virkelig trått til når det har vært pynting, men økonomien har drabbet dette øysamfunnet også. Ser store komplekser med leiligheter som står tomme, og noen steder står kranene forlatt med halvferdige hus. Bananplantasjene rundt oss legges ned. Når de gamle ikke orker mere, og det økonomiske er så det så vidt går rundt, er det bare å legge det brakk. Unge mennesker vil ikke ta over, de har andre krav enn det enkle deres forfedre har hatt. Mengder med små, blinkende lys over alt er borte. Rart er det når økonomien faller som dominoklosser, men slik blir det gjerne når grådigheten tar over. Butikklokaler står tomme, turistene er ikke så mange som før. Det ene følger det andre. Men med slike drastiske endringer følger gjerne en ny livsstil, som kanskje er bedre på mange måter.