Fra valp til unghund.

Det er bra vi har fått en koselig hund for det er jo noen år vi skal tilbringe med hverandre. Siden Layka har vært valp har Sverre bært henne ut om kvelden for å tisse, og det synes hun er så deilig så hun nekter plent å gå ut selv. Så han får visst fortsette med kveldsrutinen med den etterhvert store bikkja, så legger de seg hver til sin seng, presis kl 10 hver kveld

Sverre er såre fornøyd over sin jaktkamrat, rolig, søker nærkontakt, og jaktinnstinktet er i orden, jakter på maur og fugler, og kom såre fornøyd med en dø fugl i kjeften som hun hadde funnet, kastet den opp i luften, gnagde på den, og ville ikke slippe den fra seg, men sprang og gjømte den. Dype brummelyder tyder på stolthet og litt opphisselse i forbindelse med jaktlysten. Sverre tar en tur i Marum hver kveld med sin nye venn, og da hører de på fuglesangen og nyter nuet.

Valper vokser fort, og nå er Layka gått fra valpestadiet og inn i unghundstadiet. Det er en god hund, med godt lynne og rolig, så overgangen fra valp til ungdom har gått greit. Lett å ha med å gjøre. Bitebein har gjort det greit så ikke sko og annet løsøre har gått med i gnaginga. Vi har holdt det meste av løsøre over gulvnivå.

Litt reddhare til å begynne med, så var det skarpe lyder eller noe annet som kom overraskende på stod busta som en hanekam på ryggen, så en periode kaldte vi henne punkeren, men etterhvert har hun vel funnet ut at verden ikke er så skummel som hun trodde, og at det meste går greit her i livet.