Etter pandemien.

 Da har det gått ett og et halvt år med nedstengninger og restriksjoner, avstand og munnbind. Nå er det opphevet. Verden har åpnet seg igjen. Vi kan krysse grenser, gå ut, klemme hverandre, gå på konserter og teater. LYKKE! Vi mennesker er ikke skapt for å isolere oss sammen med en datamaskin. Vi vil se oppover og fremover uten alt for mange problemer. Det er nok å bekymre seg for, hvis man har fokusen der.

En ting er sikkert: Driver vi rovdrift på naturen, går det utover oss selv.  Naturen blir ødelagt, og da ødelegger vi oss selv. Verden snurrer videre, med mennesker spredd rundt omkring på vår klode. 

Pandemien har kanskje gjort noe med oss. Setter mere pris på naturens stillhet, friske luft og rent vann. Naturen er fri for alle, og kan benyttes av alle helt gratis. Mange har ligget i hengekøye og hørt på naturens lyder. Balsam for alle sjeler. Dyreliv, fugleliv, alle former for liv blir lagt merke til på en annen måte. Når verden åpner opp kommer reisesuget tilbake, flyene går igjen, syden lokker, gamle vaner kommer tilbake igjen. Det som var i går, blir glemt i dag.

Vi som er pensjonister har vel ikke lagt merke til de store endringene i samfunnet. Penger kommer inn på konto, ikke har vi noen utsvevende uteliv . Mitt atelier har vært min borg, der jeg kan sitte i all min skapertrang. Høre på musikk, kultur og diskusjoner fra radiokanaler. Selge bilder via nettet, og ha naturen ganske så tett på. Hagen som har vært utrolig frodig og fin i sommer. Høsten inntar sin årstid, og den farger naturen i gul, orange og rødt.

Vandre innover skogen og bare nyte. Ryggsekk med lunsj, og hele dagen disponibel. Det er lykke det. 

Sommer i Norge

Aldri har Hagen vært frodigere enn i år. Varmen kom og det eksploderte med farger og former i Hagen. Rhododendron har aldri vært frodigere og med så mange blomster. Rosene står i knopp, og kommer til å utfolde seg i all sin prakt .

Prestekrager er midtsommer blomsten, den står og vaier i vinden på sine stilker, og det ser ut som de nikker og hilser på hverandre. En prestekrage eng minner meg om barndommens sommer.

En blomst som lyser opp er blomkarse. Den vender seg opp mot lyset, og har en behagelig lukt. Fint å pynte salaten med, og er spiserlig.

Fagerbusken ser ut som en rosa sky mot den blå himmel og hav. Et vakker skue og en herlig lukt. Denne tiden på året er flott med et skarpt lys og klar himmel, lyse netter da vi kan sitte utendørs lenge og bare glo.

Min duftende lysthus i sjæsmin hekken. En liten hule skapt for å sitte og meditere og leve i nuet med en sky av lukt, intens fuglesang og et tak i lysegrønn farge. Et sted for ettertanke og bare høre naturens lukter og lyder. Alle burde ha en slik lite hule omgitt av skjønnhet. Det er sommer i Norge. Denne tiden er skjønnhetens årstid fylt av farger som gir energi.
 

Ett år med korona.

Keiserbusken blomstrer.

 Da har vi levd ett år med korona, nedstengninger, innskrenkninger, stengte flyplasser, skoler og arbeidsplasser. Ett år går fort uansett hvilken situasjonen vi befinner oss i, og vi innordner oss, tilpasser oss, og følger flokken. Uansett om det er TV. eller radio vi ser på og lytter til er det en ting som samler oppmerksomheten: KORONA. Nye sprøyter blir satt i en arm hver dag, de eldre først, så går det etter alder nedover i rekkene, oppdatering av hvor mange som er smitta, hvor mange som er døde her i landet og resten av verden. Den personlige valget er tatt fra oss, nå er det andre som bestemmer reglene for oss. Savner det å kunne bevege seg ut i verden, oppleve andre kulturer og landskaper, få inspirasjon, men nå søkes inspirasjon i nærmiljøet. Tenke nytt, og kreativt. Mennesker klarer å innstille seg, og tilpasse seg ganske fort den situasjonen som vi havner i. Men situasjonen blir påmint hver dag, så det er best å komme seg ut i den frie natur. 

Når menneskene driver rovdrift av naturen, slår naturen tilbake til menneskene. Alt henger sammen, og vi kan ikke fortsette å kjøpe, kaste og forbruke i det uendelige. Vi blir flere og flere mennesker på jorden, og slike pandemier slår til en gang iblant. Blir det for mye hare opptrer harepesten og rydder opp i bestanden-

Kanskje det er slik blant menneskene også? En oppvekker til å tenke nytt. Mennesker er flinke til å finne løsninger og teknologien er kommet langt i denne data verden vi lever i. Nye kreative måter å finne frem til dyrking av mat f.e.s. Får håpe nedstengninger hjelper , så vi får tilbake vår hverdag igjen, men det er sikkert mye fustrasjon og bekymringer som følger i kjølevannet av denne pandemien, men det kommer en ny vår - for alle.

I disse KORONA tider.

 Plutselig ble verden vi lever i snudd på hodet. En annen fiende enn det verden var vant til inntok verden, Korona viruset som spredde seg utover verden i en rekordfart. Den angrep raskt og effektivt menneskene i mellom. Viruset kom fra et matmarked i Kina, og spredde seg utover  landegrensene. Ikke så rart kanskje når en stor folkemasse beveger seg hurtig fra den ene verdensdelen til den andre med en rask flyreise. Plutselig ble flyplassene stengt, flyene satt på bakken, landegrensene stengt, arbeidsplasser, skoler og barnehager. Hele verden ble lammet på et par  uker, all utendørsaktivitet stengt. Folk stengt seg inne i sine bopeler, og hadde ingen omgang med andre. Matbutikker, apotek var oppe, sykehusene ble fylt med syke mennesker. Det var plutselig som en var kommet til en innspilling av en skrekkfilm, og en selv var en av rolleinnehaverne. Tomme gater, tomme parkeringsplasser, og KORONA innformasjon på alle kanaler.

 Vi gjør det som vi får beskjed om å gjøre, holde avstand til andre, vaske hender, ikke ta på alt mulig der andre har berørt samme punktet. Økonomien stuper, arbeidsplassene står i fare, mange går konkurs. Mange skrekk senarier følger med. Folk blir vennligere mot hverandre, familien er nærmere i tankene enn før, en ny gruppe av arbeidsgrupper i samfunnet som holder hjulene i gang blir helter, og blir heiet frem i første rekke. Vi har en rik natur her i Norge som vi kan bevege oss rundt i uten å stå i kø. Naturen lindrer angst og usikkerhet.

Hvordan blir den nye verden som oppstår når dette skrekkviruset slutter. Ingen vet, men en ting er jeg sikker på, vi har drevet rovdrift i naturen, utarmet den, drept arter og mangfold, forsøplet verden med vårt forbruk som har til de grader utarmet den naturlige økosystemet. Vi trenger ikke alt det vi anskaffer oss av luksusting, og gjør oss ikke lykkeligere av den grunn. Ro og gå i dybden på oss selv kan vi gjøre når vi observerer ting i naturen, og hva den gir oss, helt gratis.  Bare vi blir oppmerksom på det. Fylle sjela med ro, og gi den opp voksne slekt den samme roen. Du er bra nok slik du er, lykken finner du ikke etter å hige etter ting, men å finne lykken inne i deg selv. Jeg er spent på oppvåkningen, og den nye verden.

Renessansehager i Firenze.

 Vi foretok oss en hagereise med Linnea Reiser i oktober. Renessansehager var temaet, og vi besøkte flotte palasser i område Firenze. Renessansehager oppstod  1400. Det hele startet i romerske og florentiske hager. De store palassene hadde store områder der kjente hagearkitekter anla hager med springvann, statuer, trapper, grotter og mindre hagetomt. Symmetri og regelmessige linjer.

 Engler preget utsmykningen og store krukker vekster på rekke og rad.

 Store skulpturer og vann gir et kjølig inntrykk og vakkert med vannspeilingen.

 Trapper og avsatser gir et flott utsikt over herskapelig slott og området rundt. Lå gjerne på høyder med flott utsikt.

 Store keramikk krukker stod på rekke og rad med appelsintrær i. Når det blomstrer lukter det nydelig.

 Fontener, grønne busker og planter, velklipte og regelrette. De hadde ikke så mye blomster, men urter og roser fantes.

 Trapper, gelenderet laget i marmor dannet mønster oppover stigningen, endte gjerne i et utsiktsplattform på toppen.

 Orden, velklipte og grønt. Vandre rundt i små parseller.

 Sidsel og jeg er fylt med inntrykk fra vandring i mange vakre hager i Firenzeområdet. Fant noen flotte stoler og slenge oss ned i.

 Her liker vi oss - vi hagefolk .

 Store krukker med appelsintrær rundt et basseng der det hjerne svømte karper.

 Alltid flott å skue fra toppene.

 En moderne skulptur i big size.

 Et lite springvann med vakre blomstrende busker rundt og en yndig skulptur bak.

Vi besøkte Giardino Boboli ved Palazzo Pette, Giardino della Villa medicea di Castello, Villa Gamereia i byen Settignano, Villa Peyron al Bosco de Foneluce, Villa Reale Marlin utenfor Luca og. Giardino Storico Garzoni. En fantastisk reise i renessansehager.

Bad Gastein, Østerrike

 Årets fottur gikk til Bad Gastein i Østerike. Et kjent skisportssted med en masse hoteller. Vi hadde flotte fotturer opp i høyden, og lengre nede i dalsiden. Det var mange flotte turløyper. På toppen tok vi gondolbanen opp og fikk oppleve taggere fjell med sne på toppene. Alpene på sitt vakreste. Her ble Sound of Music spilt inn i sin tid.

 Når vi er så langt oppe i naturreservatet møter vi fjellkuer med store øyne som glatte på oss når vi gikk forbi. Nysnø hadde falt om natten, så det var hvitt og vakkert.

 Nå vi gikk langs fjellsiden så vi ned i dalen og alle de små byene som lå etter hverandre fyllt med hoteller. Grønt, frodig, vakker landskap.

 Turnjentene kler seg for tur. Det kan de. Ut på tur, aldri sur.

Vi gikk og vi gikk fra vinter, til sommer. Det spørs hvilken høydemeter vi beveget oss i.

Utstilling i Wells , England.

 Wenche og jeg på åpningen i Wells Katedral der en stor kunstutstilling ble åpnet. Damer med hatt og stil. Traff mange hyggelige mennesker, og det var vin, taler og stor stas. Wenche og jeg stilte ut 3 malerier hver på Goodfellows restaurant. En gourmetrestaurant i Wells. Stas, helt klart.