søndag 5. februar 2012

Marselies pappa.

Ung mor med sitt første barn. Å få et barn er oppleves nesten som en forelskelse, du blir helt bergtatt, og det får selvsagt masse oppmerksomhet fra hele slekta som kikker ned i vognen og får en høyere oktav på stemmen når de utbryter: Såååååå nyyyyyyyydelig! og moren nikker smilende tilbake, så enig, så enig. Livets evige rundgang. Og nå har denne nyyydelige ungen sin egen datter, Marselie.
Her er Marselies pappa, 3 uker gammel-tiden går. Når jeg ser på det bildet husker jeg godt fra den babytiden. Jeg synes også jeg hadde fått verdens skjønneste gutt-det synes jeg ennå-Espen. Det er viktig å nyte nuet-hver dag-for et liv vet man aldri hvor langt det skal bli. Aller fleste synes vel at sitt barn er vakrest-alle er vi unike, ser igjenkjennende tegn etter tidligere forfedres spor. En evig sirkel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar