Dorull.

Druknar i din kropp. Flyter i ditt inre. Knuffa mig djupare. Lær mig dyka. Dette er å lese på min siste innkjøte dorull med dikt på. Poesi på toan. Ja, ja, det må vel ha vært en svenske som har samlet sammen disse ordene i en bestemt stemning, men hvem i all verden har funnet på å trykke den på dorullen. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal tolke denne stemningsrapporten, men uansett så blir det brukt til å tørke seg bak etterpå, og det er vel ikke akkurat en fjær i hatten for poeten, men vedkomne ble vel ikke spurt først. Så går diktet i dass, men det kommer opp et nytt dikt ved neste besøk, som igjen går i dass. Dasspapirpoesi!