Løvetann-sirup.

 Nå er det utrolig mye løvetann ute i naturen, og den kan spises. Løvetann-sirup har jeg aldri laget, så det fikk jeg lyst til å prøve meg på.

  2 store håndfulle løvetannhoder og 1 l .kaldt vann settes over varmen og opp-varmes langsomt til kokepunktet. Trekk så av varmen og skal stå natten over.

 Dagen etter helles blomstene i et dørslag og får dryppet av seg.  Saften blandes med 1 kg. råsukker og en halv sitron i skiver. Settes på kokeplaten uten lokk. Slik fordampes væsken under koking. Konsistensen skal ikke være for tynn da den kan surne. Kok til det blir et passe tyktflytende sirup.

Veldig godt på vaniljeis med hakkede nøtter. Lykke til!

Påske.

Påsken kommer hvert år - som et farvel til vinteren og en velkomst til våren. Før MÅTTE vi til fjells å gå på ski og ta farvel med vinteren uansett hvilket skiføre det var. Skismøring til alle typer sne. Ta på seg ullgenseren og pakke ryggsekken full av mat med tilbehør. Steike seg i solen for å bli mest mulig påske-brun. et var viktig - så andre kunne se vi hadde hatt en vellykket påske. Det var den gangen solstrålene ikke var farlige. Tidene har forandret seg, ingenting er som før. Ikke bryr en seg om å søke vinteren for skigåing lenger. Våren kom tidlig i år - så nå er det hagen som står i fokus. Planting av stedmorsblomster og påskeliljer og tulipaner spretter opp av jorden.

Årets påske skal tilbringes ved fjorden. Golfbanene er åpnet. Det blir påske-golf, tur med ryggsekk på en av de mange fine tur-stiene vi har.Sitte ute på en knause og se utover havet, spise nistepakka, drikke kaffe fra termos. Appelsin og Kvikk-lunch er med. Sitte å se på vannet, og på nye vekster som spretter opp. Kose seg foran peisen om kvelden og se på påskekrimmen. Lese en stabel med gode bøker som ligger å venter. Bedre kan det vel ikke bli. Ha en strålende GOD PÅSKE!

Vår-yr!

 Våren i Norge er praktfull. Det skjer saker og ting under det døde løvet. Blåveisen løfter sine vakre hoder og strekker seg mot solen - VELKOMMEN VÅREN!

 Naturen er hjertelig, fargerik og gjør noe med menneskene - vi blir blide, glade, gjør som blomstene og vender hodet opp mot solen. Får energi og tiltaks-lyst.

 Ut i skogen, opp i trærne med ryggsekk fylt med lunch. Maten smaker best utendørs. Vi planlegger hagen, kjøper inn blomster, planter, spiser ute, og får tiltakslyst og energi igjen. Ut på TUR!

 Naturen kvikner til liv. Vi snuser inn luften, drar til oss farger, legger merke til hvilken vekster som er kommet, hvem som er på vei opp. Suger inn ALT som skjer rundt oss. Våkner opp av vinter-dvalen.

Jeg ELSKER  naturens skiftninger og VÅREN!

Kunstutstilling, RUKLA, Sandefjord

 15-16 og 22-23 mars åpnet jeg en utstilling i Rukla, i Sandefjord med malerier, oljepasteller og grafikk.

 Her er den halv-abstrakte delen av utstillingen.

 Frodige landskaper og poetiske damer.

 Rukla har en stor flott utstillings vegg og leier ut til forskjellige kultur-arrangement som sluttede selskaper, intim-konserter og bok-lanseringer.

 Glade sommer-minner på veggen.

 Åpning av kunstutstillingen med mange interesserte.

Her er grafikk-avdelingen.

70 års jubileum.

 13 mars fylte jeg 70 år.Åra går, men jeg består. Det var strålende sol ute, og det ble et hyggelig venninne-party med champagne-lunch. Velkomst-champagnen kunne vi ta utendørs. Innendørs hadde jeg pyntet klart for fest i blått og hvitt.

 Gode venninner er godt å ha og vi hadde en hyggelig lunch med forrett: Parmaskinke og melon, hovedrett: gravlaks med følge, og dessert; div. oster. En god chabli og en amerone til osten. Skravla gikk høyt, og stemningen var absolutt god.

 Det er hyggelig med en venninnegjeng der vi kjenner hverandre godt.

 Denne flotte hatten var en venninne-presang. De kjenner meg vel godt, for både hatt og fargen var veldig meg. Jubilanten var strålende fornøyd.

Dagen derpå, et hav av tulipaner, vårlig og vakkert. Det er STAS å fylle 70 år.

Ngorongoro kratret, Tanzania

 Ngorongoro kratret er et permanent paradis for 30.000 dyr med rennende vann året rundt. Krater-bunnen er 260 km2 stort. Innrammet av vakre blå fjell. Krater-kanten ligger 2200 meter over havets overflate.

 Der er gress-sletter, sumper, ferskvannsinnsjøer, små elver, gammel akasieskoger  og saltvanninnsjøer.

 En stor opplevelse er det når flere tusen flamingoer letter. Da er det som å se en rosa sky på himmelen.

 En enslig jeger på steppene.

 Sebra med et vakkert mønster.

 Gnuer og sebraer i store flokker. De gresser side ved side og spiser det saftige gresset som det var mye av.

Utrolig store flokker med sebraer. Vakre mot det knallgrønne, frodige gresset. Et paradis for alle dyrene som holder til her.

Masaiene

 Masaiene er et stammefolk som lever tradisjonelt i utkanten av naturparkene i Kenya og Tanzania. De lever av buskapen sin, som gir de det aller meste de trenger: melk, blod og kjøtt.

 De lever i små landsbyer i sine runde, selvbygde hytter av kvister, åpent ildsted midt i huset der de får varme og lager maten sin. Her lager en masai-kvinne  de tradisjonelle smykkene de bruker av små glass-perler i alle farger, som de også selger til turistene som besøker landsbyene deres.

 Vakre masai-kvinner i festantrekk , synger og danser sine tradisjonelle sanger og danser til stor glede for turistene.

 Mor og barn. Jeg snakket til den lille gutten, men da trakk han sjalet foran ansiktet sitt. Ingen nær-kontakt takk.

En gjeng masai-unger gikk på forskole. De lærte å skrive og lese av to lærere som besøker landsbyen to dager i uka. Det finnes skoler for masai-barn så de får skole-undervisning. De blir sendt ut som gjetere for å passe på kyrne ganske tidlig, helt ned i 4-5 årsalderen det jeg kunne se. Små mini-mennesker med tidlig ansvar. Kyrne ble plassert i innhengninger i landsbyen i kvelden. De bor blant ville dyr, og løver hadde de stor respekt for.