Dette er syden

Et morsomt bilde. Jeg har tatt ovenifra og gjennom et halvåpent tak på et utested ved stranden. Ser turisrygger som er benka rundt bordet for nok å innta et nytt måltid. Dette er også syden med kaffe og lekker is. Dette er fra Cafe de Paris som ligger utenfor havbassengene. Dette er det vi forbinder med syden. Lange strender, solparasoller, store brenninger som ruller innover stranden. Stranden her i Puerto har svart lavasand, noen MÅ ha hvit sand, men jeg synes sort sand er lekkert. Selv synes jeg det er alt for kjederlig å ligge på ei strand og sole meg, ferdig med det for lenge siden. Alle strandspisestedene som ligger langs strandpromenaden. Vi har havnebassengene med badebasseng med turkis vann, vannfall , strandsenger, dusjer og en lekker restaurant . Der ligger også spillekasinoet så det er en fasjonabelt ramme rundt det hele .

Cafe de Paris

Cafe de Paris ligger ved havbassengene og strandpromenaden. En herlig cafe med mye folkeliv. Her har jeg slått meg ned for å kose meg med en kaffe og is med frukt og Dagens Næringsliv fredagsnummeret som har et tillegg som heter D2, og som jeg liker godt. Et lekkert magasin som har mye fremtidsrettet desig. Sitte der i solen og lese, se det pulserende livet passere. Det er det gode liv. Det ligger endel restauranter og hoteller ved strandpromenaden, men denne er den beste, spesielt med kaker, kaffe og is. Om kvelden er det levende orkester som spiller der, og restauranten er dekorert i noue art.

Søndagsstemning

Søndager er ikke som andre dager. Den har sin egen stemning. I dag våknet jeg til kirkeklokkene som ringte inn til gudstjeneste ved 9tiden. Det er en spesiell klang i de gamle klokkene. Inntok min frokost i solen med aviser, og lot freden senke seg inn i omgivelsene. Så spaserte jeg til Puerto, forbi vakre villastrøk , langs strendene der de første solhungrige turistene hadde inntatt stranden. Svære brenninger brølte mot stranden og gradestokken viste 30g. I en liten park ved hovedveien holder en hønseflokk til med sine haner og kyllinger, og det forundrer meg at ikke noen av de forviller seg ut i trafikken, men de har holdt til dere i mange år, så de har vel lært seg å leve med trafikken som nabo. Jeg vet ikke hvem som eier dem, men det er satt ut vann til de. Det er en morsom vei å gå, og jeg opplever bestandig mye på min spasertur. På charcoplassen er det liv og røre. Der var det høylydt diskomusikk og en sprek ungjente som var leder for de som ville trimme med henne. Frimerke og myntselgeren er på plass hver søndag, og der har jeg funnet soppfrimerker.

Jeg kjøpte norske aviser og satte meg ned med en cafe con leche, og farte igjennom avisen og det er bestandig stas. En mengde lekre gamle biler passerte i parade og det var velholdt og klær er tidsriktig for 20-30åra da disse bilene ble produsert. Et blikkfang i gatebilde. Da jeg ruslet mett og fornøyd hjemover igjen etter et herlig fiskemåltid på et utested i gamlebyen var det så knallvarmt så jeg veltet meg opp i hengekøya med en god bok. I dag har jeg fått farge.

Tilbake til bananplantasjen

Så er jeg tilbake på bananplantasjen igjen. Det er som å komme til en annen verden. Her har det vært torden og lyn og det har bøttet ned med regn. Det har skapt noe kaos på veiene og biltrafikken. Jeg har hørt sykebiler, brannbilern og politibiler som har gått i skyttelfart. Oversvømte kjellere, og regnskyllet har forårsaket en del av strandpromenaden med en vakker kaktushage er sklidd ut i havet. Nå er solen kommet igjen og det er varmt. Jeg har vært ute i hagen i dag og trimmet endel trær som har blitt alt for store og har tatt endel utsikt. Det er koselig og ordne i hagen og ordne med blomster. Var ute og spiste lunch med venner igår. Nydelig tapas og vin. Det er alltid hyggelig å rusle rundt i Puerto. Fikk kjøpt meg noen lekre sko, knall-lilla, herlig. Liker å gå rundt og betrakte folk. En får ro i sjelen når man er her. Et annet liv, et annet sted på denne jord.

Hjerter i naturen

Etter å ha foretatt en førejulsrunde i shoppingverdenen har det slått meg at hjerter og engler må være årets julepynt. De finnes i alle utgaver, pene, morsomme, rare og i alle farger, alt skal mache med hverandre. Det er til å få hjerte-flimmer av. Det blir for mye av det gode. Dette hjertet fant jeg i skogen, og det er det vakreste i hjerteverdenen hittil. En gammel, råtten stubbe som har råtnet seg til en hjerteform, og ned i denne hjerteformen har det falt ned bar og fylt den fra oven. Formen er innhyllet i en blå hvit "hinne" på stubben . Slike happeninger kan jeg falle i staver over. Jammen meg godt at fotoapparatet har jeg med over alt. Hjerter i naturen er min greie.

Svineinfluensa

Denne opphøyde grisen fant jeg ved inngangen til en svinefarm i Danmark, og den synes jeg var morsom. Årets influensa kalles svineinfluensa, og den kjenner vel alle til nå. Skumle informasjoner fra media og de som styrer med helsen. Ganske så opphausa som det var selve svartedauen som var kommet tilbake. Selv håper jeg at jeg holder til jeg får kommet meg til Tenerife. Drar på søndag, og det er dags til å komme seg til syden og lyset. Mørket har senket seg over Norge, men naturen er vakker med sin nakenhet. Den opphøyde grisen står som symbol om at vi kommer oss igjennom denne epedemien også, og at vi kan spise vår svineribbe til jul i år som vi pleier hvert år

Vinterlys

Et vakkert stilleben fant jeg i fjæra, blåskjell i tang i duse, avstemte farger.

Noen fiskere og andre fastboende lever i Ula,og det er koselig å gå ned til brygga og se på fiskebåtene og fiskegarnene som ligger i en haug på brygga, og måkene som selvsagt aldri er langt unna. Ula er en liten oase med masse sjarme, sommer som vinter og et fint turområde.

Gikk meg en lang tur i Ula her forleden. Om sommeren er det et sted med fulle strender og yrende båtliv. Nå er dette sommerstedet øde og stille. Jeg liker godt og rusle langs stranden , og se på bølgene som slår innover stranden. Landskapet er hyllet inn i vinterlys og det er kun naturens lyder som bryter stillheten. Møter kanskje en eller annen hunde-eier som tar dagens tur med dyret sitt.