Markeder

Jeg elsker å gå på markeder, uansett hvor i verden jeg finner de. Det kan være blomstermarked, fruktmarked, kryddermarked eller matmarked. Alle disse små bodene stappfull av farger av delikate matvarer, folkeliv, arkitektur og gatebildet som en ramme rundt det hele, og ikke minst stemningen. Iverige selgere som fremfører rene showet noen ganger, all energien som finnes der. I høst kom et omreisende matmarket hit til Sandefjord med internasjonal tilsnitt, pølser fra Tyskland, oster fra nederland og frankrike, skinker fra Spania, og midt opp i det hele engelsk porselen. Et yrende liv med smaksprøver, litt ekstra "gratis" hvis du kjøpte noe og morsomme kommentarer fra snartenkte selgere. Det finnes brukt-og antikvitetsmarkeder, klesmarkeder, der det er alskens rariteter. Spennende å gå der, for blikket kan stanse ved noen rariteter som fanger interessen. Hvordan varene blir presentert på er viktig. Nå er det tiden snart for julemarked. Det blir spennende

Snefall.

Den første sneen kommer som en overraskelse-hvert år. I år kom den torsdag. Jacob, Helmer og jeg hadde tilbrakt kvelden med et forrykende show med FRIKAR i Larviks nye storstue Bølgen. Da vi kom ut derfra var landskapet helt hvitt og store snefiller dalte ned fra himmelen. Da var det bare å få av snelaget av bilen og bevege seg sakte på sommerdekk tilbake til Sandefjord. Det var jubel inne i bilen, og vi sneglet oss avgårde i winter-wonder-land. Trærne var hvitloddene av sne og det var uenderlig vakkert å kjøre i dette nye sne-eventyret. Møtende biler sneglet seg avsted. Alt var hvitt, stille og alt gikk i sakte tempo. Det var som å dukke inn i en ny verden. Så det ble fortgang på det å skifte til vinterdekk. Men ingenting varer evig så denne sneen kommer vel ikke til å ligge lenge, men endel oppryddning blir nå foretatt. Inn med utemøbler, blomsterkrukker og skulpturer.

Fiskedammen

I dag skulle jeg mate fiskene, og da lå det et islag på dammen, så jeg så fiskene som beveget seg under isoverflaten. Gullfiskene skal kunne overleve utendørs om vinteren hvis dammen er dyp nok, så vi får se hvordan det går. Denne fisken lå død og duppet på vannoverflaten. Jeg syntes den var så vakker så jeg måtte ta bilde av den dandert på en basilikumseng.

I hagen har jeg en vannliljedam med gullfisker i. Det er utrolig hva en vanndam gjør. Inntrykket er vakkert med skyene som speiler seg i vannet, de vakre vannliljene som flyter på overflaten og fire knallrøde gullfisker som lever sitt liv under vannoverflaten. Det blir som sin egen lille verden. Det er flere som er opptatt av livet dernede i vanndypet. En nabokatt har blitt oppmerksom fiskeverdenen. Katten kom egentlig for å drikke vann. Den drakk og drakk til den plutserlig blir oppmerksom på fiskene som svømmer rett foran han, og stopper opp, øynene utvider seg, så dirret det i halen, jaktspenningen kom og prøvde å fange fiskene med poten. Får stadig besøk etter denne oppdagelsen, men jeg ønsker å ha mine fisker i fred. En frosk følger også med, men den er heldigvis i keramikk.

På tur med dressin.

Dette er naturen de syklet igjennom. Høstskogen flammet opp i gul-røde nyanser og en nyderlig speiling i vannet. Så turen var fantastisk i et vakkert landskap en varm og flott høstdag.

Her er guttene i gang, Helmer tar første økta, så kan de bytte på lengre frem i løypa. Jeg var fotograf og gikk tur med bikkja mens de var på sykkeltur, og det så veldig moro ut. Veldig bra og kunne utnytte et gammelt togspor på den måten. Det var overnattingsmuligheter i gamle togkupeer der også.

På vei opp til Imingfjell stanset vi på Veggeli der de driver med utleie av dressin, d.v.s. at man kan sykle på et nedlagt togspor. En kan sykle seg frem til Rødberg som er en drøy tur. Guttene ville prøve og her er guttene på vei . Farfar foran og Jacob og Helmer etter.

Fjellet kaller.

I en drømmers sinn blir lønndomsfulle ting så åpenbare, øyets gåte, ørets hemlighet og følelsenes spinn, alle sansers og begrepers små mysterier er klare, når han ser på jord og himmel med en solnedgang i sinn. H. Wildenyay.

Uten mat og drikke duger heltene ikke. Vi tente bål og grilla pølser. Nygrilla, litt sota pølser smaker snadder i det flotte høstværet, og alt forsvant i en viss fart. Ingen måltid smaker bedre enn i den fri, ville natur.

Guttene var flinke til å gå, og det ble en lang, flott tur. De spikket båter som de sendte nedover i de mange bekkene som nå var på fjellet. Det blinket i de blå vannene innover vidda. Fargene var vel ikke på de sterkeste, mye var blåst av ,men den hvite og grønne mosen ga et vakkert fargespill i naturen. Vi nøt den friske luften, det rene, kalde vannet og det store utsynet. Top of the world.

Undre meg på hva jeg får se over de høye fjelle? Noen klatrer til topps for å få bedre utsikt. Jegeren står under og skuer etter fjellryper, og de var det endel av.

Høstferien tok vi på fjellet, på Imingfjell i strålende solskinn og vindstille. Her har vi Jacob og Helmer som rypejegere med gevær og Layka som ser ut til å bli en lovende jaktbikkje. Den hadde STAND flere ganger og fant fuglene så alle jegerne var veldig fornøyd med innsatsen.

Sti for øyet på Fossnes

Stein hus foss er laget av Jørn Rønnau. Verkene er utført i mørk labrador, labrador antikk, Norwegian rose og stedets egen rombepofyr. Her er rombepofyr som Monica Hiis skaffet fra sin eiendom og er en sjelden steinsort. Vakkert er det å se alle steinsortene som ligger langs ei fjell-ur i vakker urgammel stein Denne parken har blitt en opplevelses-sti av det sjeldne og er et supert sted å ta med barn til, som appelerer til barnefantasien.

En prosjektgruppe på seks personer har valgt ut 12 kunstnere fra 8 europeisk land til å skape sine fortellinger om skogens egenart. Blåbærskogen er laget av Sverre Tveito Holmen og består av 11 keramiske blåbær, fylt med betong. Facinerende å se disse store blåbærene drysset utover skogbunnen. Tenk å ha piknik her , det blir som å oppleve Elsa Beskows "Putte i blåbærskogen.

Var på åpningen av Sti for øyet, skulpturparken på Fossnes i Andebu. Der var ordfører, kultursjef og kunstnere til stedet på åpningen og det var stor festivitas. Et flott kunstprosjekt som er laget av landskapsarkitekt Rainer Stange som har laget den på indianervis og lar stien bukte seg frem i pakt med naturens egen magi. Stien er nå lys-satt så den kan brukes døgnet rundt.

Havet

Havet er vakkert i all slags vær. En stille dag da naturen speiler seg i vannet, og en båt lager stripe i vannflaten. En måneskinnsnatt da månen lager en gullstripe på havet, og all natur er hyllet inn i et mystisk lys, til høststormene som pisker havet opp og fråden står som hvitt skum som skyller inn på strendene. Høsten med alle vindene der vi kan få en fornemmelse om hva naturkrefter er, skummelt facinerende og voldsomt på samme tid. Havet blir mørkt, og naturen rundt blir defus i skodden. klarheten forsvinner og vi bare ser antydninger av landskapet rundt, skille mellom hav og land viskes ut. Det er en egen opplevelse å gå langs havet en slik høstdag da naturkreftene ta et tak i alt som er rundt seg. Det er friskt og fint, og jeg kommer innomhus etter en slik tur med røde kinn og nye tanker i hodet. Havet er flott uansett vær, og har sin egen tiltrekningskraft.

Kulturarv.

På kirkegården rundt disse kirkene er det mange gamle gravplasser med stener som markerer hvor de døde lå. Her ser vi stenene er preget av alder begrodd av lav og stenen forvitret av vær og vind. Gamle gravplasser har jeg bestandig vært facinert av, våre forfedre som har vandret rundt på vår jord, i et annet århundret da verden så annerledes ut enn hva den gjør nå. Vi må være stolt over våre kulturskatter.

Treutskjæringene rundt hoved-døren inn til kirken. Min morfar var treskjærer og laget møbler med innviklet mønster, rikt skåret, og alt for hånden. Snekkerverksted på gården der han hadde flere lærlinger, og med 8 barn i familien var det mange rundt matbordet hver eneste dag. Gamle tremøbler holder i flere genrasjoner. Vår tids møbler er beregnet på bruk og kast. Heldigvis er den trenden gått tilbake, og noen av vår tids møbler blir beholdt, men våre møbler har ikke så lenge levetid som de gamle arvemøblene der det ble brukt vakker treverk. Se bare på den fine patiniaen i det gamle treverket, flere hundre år gammelt.

Jeg synes det er så mange praktfulle byggverk nedover i Europa som imponerer både i størrelse, arkitektur og utsmykning. Virker til husmannsaktig det vi har her i Norge, men vi har noe som er ganske unikt i verden, våre stavkirker. Besøkte Heddal stavkirke i sommer som er fra 1275, og er bare praktfull. Byggestilen er flott, de vakre takene med mange vinkler, treverket de brukte som det lukter god tjære av, treutskjæringene med mytiske mønstre. Vi kan være stolt over disse vakre kirkene som er små, og lite prangene men utrolig vakre.

1. oktober.

Så er det en ny måned på gang, og jeg undrer på hvor september ble av. Den forsvant fra grønne til gul/røde trær, og den forandringen er vakker da. Nå er det vel fra gul/rødt til bare greiner. Var ute og plukket fargesopper i går. Litt vanskelig å finne soppen nå når høstløvet ligger som et teppe over bakken. Fant en mengde kanelslørsopper i alle farger, og de gir intense farger. Her er soppfargede garn som jeg har hengt til tørk oppe i trærne. Naturens egne farger slutt aldri å imponere, velfungerende og harmoniske. Traktkantareller og fargesopper kan jeg plukke til frosten kommer. Traktkantareller har jeg plukket i sne og is, så de holder. Mørket kommer tidligere og tidligere om kvelden, og mørketiden er på vei i års-syklusen. Hver tid har sin sjarme, sies det, men jeg ser frem til et sydensopphold i november. Kontrastene, serru, kontrastene!